Einars blogg

Ok. Når folk begynner å kontakte meg på MSN for å klage på svak oppdatering (hei, Hans Oluf) her så krever det umiddelbar handling. Jeg har hatt det litt travelt i det siste, og det har ikke vært så veldig mye bloggeverdig, men nå skal jeg da ihvertfall skrape sammen noen notiser, i det minste.

• Hitchhiker’s Guide to the Galaxy-traileren som jeg nevnte i forrige innlegg har kommet i en mye bedre versjon, og er tilgjengelig på hjemmesiden for filmen. Bare trykk på linken «Larger trailer». I tillegg går det rykter om at det kommer en ny trailer på mandag. I så fall kommer jeg tilbake til den, stol på meg.
• I dag (eller strengt tatt i går, siden det er over midnatt nå) så ble Sverre, Kristian og jeg ferdige med et prosjekt i faget WWW-teknologi. Vi valgte oppgave 1, «lag en blogg». Resultatet kan beskues her, men innholdet er ikke spesielt givende. Designet er også laget i all hast og stort sett halvveis i søvne, men hovedpoenget var uansett funksjonaliteten i produktet.
• Jeg har besøk av lillesøster Solveig Regine nå, hun kom på torsdag og skal vel hjem nå på lørdag, hvis hun ikke bestemmer seg for å bli til søndag. Det er helt opp til henne. Men da er hun ferdig med vinterferien sin, så da får hun ikke bli lenger… Jeg er riktignok verdens greieste storebror, men SÅ grei er jeg ikke…
• Og forresten, jeg ble 22 år gammel den 24. februar. Rune (Nordby) husket det for første gang på ihvertfall to år, om ikke mer. Helt siden barneskolen har vi hatt en konkurranse gående, om ikke å glemme hverandres bursdager. Altså; om Rune hadde glemt meg så kunne jeg har ringt ham rett over midnatt den 25. for å godte meg. Men ikke i år altså…

Det var vel stort sett det jeg hadde på hjertet for denne gang… Som et siste PS. kan jeg også nevne at Sverre endelig har fått seg blogg (som jeg allerede har linket til i dette innlegget). Nå er det bare Amund og Hans Oluf som mangler…

Det er ingen hemmelighet at det har vært mye glatt i vinter. Hittil i år har jeg vært den eneste som ikke har prestert å ha et lite verdig møte med bakken på skoleveien, et faktum jeg har vært ufyselig flink til å påpeke. I dag var det imidlertid nære på. Det var stygg vind og dårlig strødd på skoleveien i dag, og jeg hadde et par farlige «glipptak», helt til jeg og Kristian nådde frem til Daudstudentbakken.

Daudstudentbakken er en ekstremt bratt kneik helt på tampen av skoleveien, før vi kommer til rundkjøringen før Teknologiveien. I enden av kneika er det en undergang under jernbanen. Her blir det strødd om vinteren, men bare på den øverste delen, og tildels heeelt nederst. Men litt nedenfor midten er det dårlig strødd, og det var der jeg fikk problemer i dag.

Som sagt var det godt strødd frem til denne speilblanke biten, og jeg trodde jeg var trygg idet fotfestet forsvant under meg. Mange tanker fór gjennom hodet mitt idet jeg fikk den ekle følelsen av at tyngdekraften skulle tøffe seg for meg. «Dette er slutten!» «Dette kommer til å gjøre særs vondt!» «Det var den rekorden…» Men, i ekte breakdancer-stil, jeg klarte å ta meg for med høyrehånda, og med venstrehånda utstrakt for balanse klarte jeg å unngå den totale ydmykelsen. Hadde dette vært skihopp så hadde jeg blitt trekt fem poeng for dårlig nedslag, men det var **ikke** fall. Etter tøffe forhandlinger med Kristian kom vi frem til at det jeg hadde prestert var et halvfall.

Denne halvveis lykkelige slutten til tross, jeg kan ikke være like selvsikker i mine erklæringer om at jeg er «stø som fjell» og «har anti-skligenene i orden» på skoleveien lenger.

Hovmod står for fall.

Nå er jeg relativt sliten, gitt. De siste par dagene har vært relativt hektiske. Det begynte med HiGLUG-møtet på tirsdag kveld, som forsåvidt var greit nok, men det i kombinasjon med storvasken jeg hadde samme dag tok knekken på mesteparten av tirsdag. I går, på onsdag, måtte jeg, Kristian og Dag Olav Lereim skrive en rapport i faget Digital bildereproduksjon og fargebehandling. Denne ble vi ferdig med klokka 02.00 i natt, sånn omtrent. Vi skrev om OLED, som vi anser for å være fremtidens displayteknologi.

På onsdag kveld fikk jeg også postmannen på døra, med PC-en til Eivind. Det var hardt å sitte og jobbe med rapport mens den pakka lå og lokket på meg. For jeg får jo nytt hovedkort og skjermkort samtidig. Tilbake til det straks.

I dag hadde vi så fremføring av rapporten, på ca. 10 minutter. Ikke at det var så veldig mye arbeid, men til tross for et latterlig lavt antall tilskuere så er det en mental påkjenning å holde foredrag, jeg har aldri likt det. Men det gikk veldig bra, og jeg tror vi var i stand til å lære fra oss noe også. Rett etter at vi var ferdige måtte jeg bare haste videre til et møte med SOPP.

Såh, nå er jeg endelig ferdig med det viktige arbeidet mitt denne uka, så nå kan jeg vende oppmerksomheten mot å bygge to PC-er, nemlig min egen og Eivind sin. Jeg kommer tilbake med et innlegg om ytelsesforbedringen senere, tenker jeg.