Gi en mann et bål, og han er varm resten av kvelden, men kast ham på bålet, og han er varm resten av livet.
– Terry Pratchett (fornorsket av Einar Jørgen Haraldseid)
Kategori: Film, musikk og bøker
Teknologi
“I’ve come up with a set of rules that describe our reactions to technologies:
1. Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works.
2. Anything that’s invented between when you’re fifteen and thirty-five is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it.
3. Anything invented after you’re thirty-five is against the natural order of things.”
– Douglas Adams, The Salmon of Doubt
HTPC del 3 – byggingen
Her er tredje avsnitt av mitt nye HTPC-prosjekt. De forrige delene er her: HTPC del 1 – HTPC del 2.
På mandag fikk jeg omsider HTPC-delene fra Komplett, det vil si alt unntatt TV-kortet. Her er en kort worklog fra byggingen av PC-en så langt, og noen erfaringer jeg gjorde.
Sammen med kabinettet kommer det en hel haug med ulike skruer, sortert i hver sin lille pose merket med et nummer slik at det er lett å finne frem. Det følger også med to tuber med kjølepasta, så jeg fikk ikke bruk for den ekstra tuben med Arctic Silver som man ser på bildet. Det følger også med en fin og grundig bok med instruksjoner for monteringen, derfor tar jeg ikke for meg dette i detalj.
Verdt å merke #1 – kronglete CPU-brakett
Festebraketten for kjøleribben til CPU-en må settes sammen før den kan festes til hovedkortet. Dette innebærer å klemme noen C-ringer på plass samtidig som man presser noen fjærer sammen. Det er temmelig hardt for fingertuppene, og jeg anbefaler å bruke et magasin eller en papp-plate for å presse mot bordet mens man arbeider, og ta en skrutrekker eller tang til hjelp. Til slutt skal du stå igjen med det du kan se til høyre.
Nesten enda mer pirk er det å få på plass de rørene som skal lede varmen fra CPU-blokken og ut i kabinettet. Det er fort gjort at det blir mye klin på grunn av kjølepastaen som må påføres i samme operasjon. Det var en stor fordel å ikke ha montert noenting annet innen man kom frem til dette steget. En positiv ting var at det bare var fire rør, mot den forrige modellen jeg har montert, som hadde seks. Rørene har dessuten gått fra å være runde til å være litt sammenklemte, så de ikke vrir seg like lett.
Etter alt dette var resten av byggingen bare plankekjøring, bortsett fra en liten strek i regningen, som jeg delvis hadde spådd i forrige innlegg: RAM-brikkene var nesten en cm for høye. Idet jeg konstaterte dette kastet jeg meg på komplett.no og bestilte nye, og denne gangen så jeg etter på bildet at de var lave. De nye RAM-brikkene kom bare to dager senere, og i mellomtiden var det ikke noe problem å bruke PC-en uten lokket på. Til min store overraskelse var de nye RAM-brikkene faktisk lavere enn normalt, så jeg gikk fra ytterkant til ytterkant.
Den observante leser vil innen nå ha lagt merke til at jeg ikke har tatt med noen form for optisk drev i denne HTPC-en, som vel kan regnes som noe uvanlig for sjangeren, men her er det et par faktorer som spiller inn: Jeg ser ikke på DVD-er lenger. Det tar nesten like lang tid å laste ned en film som det tar å lete den frem i DVD-hylla, og de har lav oppløsning uansett. Blu-ray får jeg ikke spilt av under Linux, og uansett er jeg en entusiastisk motstander av DRM-modellen på Blu-ray. Jeg har ingen planer om å eie en Blu-ray-spiller eller filmer på Blu-ray om jeg kan unngå det.
Installasjon av XBMC skal jeg ikke ta for meg her, jeg gikk ganske enkelt for ferdigløsningen XBMCbuntu, som er tilgjengelig fra nedlastingssiden til XBMC. Innstillinger og bibliotek dro jeg med meg fra den forrige HTPC-en ved å pakke sammen og overføre mappen ~/.xbmc. Gratis tips: slett alle filene som ligger i ~/.xbmc/addons/packages/, hos meg lå det 15 GB med gamle versjoner av plugins og temaer der.
Verdt å merke #2 – dårlig IR-mottaker
IR-mottakeren og fjernkontrollen som jeg kjøpte, som ifølge Streacom skulle være kompatible med Linux, viste seg å fungere bare sånn halvveis. Pilknappene, OK-knappen og bla-tilbake-knappen fungerte, men sånt som den grønne Windows-knappen som vanligvis fører deg tilbake til hjem-skjermen eller viser menyen mens du spiller av noe fungerte ikke.
Etter å ha klødd meg mye i hodet og prøvd ulike ting fant jeg ut at fjernkontrollen ikke ble operert via lircd i det hele tatt. Kort fortalt oppførte den seg som en mellomting mellom et tastatur og en mus. Dette fungerer svært dårlig i kombinasjon med XBMC, så jeg vil fraråde å kjøpe denne ekstramodulen til Streacom-kabinettene med mindre du skal bruke Windows.
Heldigvis hadde jeg fortsatt min gamle fjernkontroll og mottaker fra den gamle HTPC-en. Det eneste aberet var at mottakeren er en diger kladd med en USB-ledning, som må ligge fremme et sted der den kan se signalene fra fjernkontrollen. Jeg fant en workaround for dette problemet: mottakeren har to ekstra ørsmå IR-sensorer som man kan strekke frem til andre steder i stua hvis man vil. Disse puttet jeg inni kabinettet, inntil IR-vinduet som eksisterte fra. De er ikke like følsomme som hoved-mottakeren, men de duger. Hovedmottakeren ligger nå bak PC-en sammen med den latterlig digre strømforsyningskladden, som er nesten like stor som den forrige HTPC-en min.
Dessverre er ikke denne fjernkontrollen/mottakeren i salg lenger, så hvis du planlegger å kopiere mitt oppsett må du finne på noe annet lurt.
Det eneste som gjenstår nå er å få på plass TV-kortet. Det ligger på Posten i dette øyeblikket og venter på meg, så på mandag finner jeg ut om jeg får mitt perfekte oppsett. Timingen er upåklagelig, for denne uka kom første Release Candidate av den nye XBMC-versjonen som inspirerte hele prosjektet.
HTPC del 2
Jeg skrev her om dagen at jeg tenkte å vente med bestilling av resten av HTPC-en til etter at jeg hadde mottatt mitt utkårede TV-kort, men den planen måtte i dag forkastes. Min tankegang er at jeg uansett snart blir nødt til å bytte ut Asrocken, og at et helt vifteløst system uansett ikke er å forakte. Dessuten, når jeg mottar TV-kortet må jeg jo ha en egnet maskin å teste det i …
Så da ble følgende deler i dag bestilt:
- Streacom FC5 OD vifteløst kabinett (2000,-)
- Streacom Nano150 strømforsyning (750,-)
- Streacom IR-mottaker og tilhørende fjernkontroll (250,-)
- ASUS P8H77-M, Socket-1155 hovedkort (700,-)
- Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 RAM-minne (320,-)
- Intel® Core i3-3225 prosessor (1100,-)
- OCZ SSD Agility 3 Series 2.5″ 60GB SSD-disk (550,-)
Kabinettet er sånn ca. i 1U-størrelse, med étt utvidelsesspor for PCIe/PCI-kort i full høyde. Dette er tildels viktig, da det er der jeg skal stappe TV-kortet jeg har bestilt fra før. Siden PCIe-kortet blir liggende i 180° vinkel mot hovedkortet mot normalt 90° må man ha et fleksibelt PCIe riser-card, og det bestilte jeg fra eBay i helgen. Jeg fant et for PCIe 1x, som greier seg for mitt bruk, og det kostet bare $ 2.
Til kabinettet må man også ha strømforsyning, og der var det ikke akkurat noe utvalg, jeg måtte pent finne meg i å bruke 750,- på den tilhørende strømforsyningen. Spør ikke meg hvorfor de har valgt å selge dette separat, da det er eneste tilgjengelige alternativ. Samtidig tok jeg med IR-modulen som er spesiallaget til kabinettet, den har listet opp Linux som et støttet operativsystem, så der ble jeg positivt overrasket.
Så til hovedkortet. Der gikk jeg for et mATX-kort, da jeg vet av erfaring at Mini-ITX-hovedkortene har en kjøleribbe akkurat der hvor heatpipes-ene til kabinettet må gå fra CPU-en og bort til kabinettets yttervegg. Jeg har ikke lykkes i å finne et Mini-ITX-hovedkort uten denne lille skavanken. Men det spiller ingen rolle, det er god plass til et mATX-hovedkort. Kortet jeg valgte er rett og slett det billigste jeg fant på Komplett som oppfylte fire kriterier: Billig,på lager, ingen kjøleribber eller andre elementer i veien for der heatpipes må gå, og det hadde TOS-link for optisk lyd. Jeg er enn så lenge avhengig av dette for å få digital lyd til receiveren min, som mangler HDMI.
Til hovedkortet valgte jeg bare ut litt RAM som lå linket opp som tilbehør for hovedkortet, mest fordi jeg er lat. RAM er billig, og ytelsen på RAM-en er ikke noe jeg trenger å bry meg om i dette prosjektet. Jeg ser imidlertid på bilder i etterkant at de er unormalt høye på grunn av noen rare kjøleribber, så det blir spennende å se om de passer.
Prosessoren er derimot et mer gjennomtenkt valg: Jeg vil ha nok kraft til å kunne kjøre de mer effektdrevne temaene til XBMC, samtidig som jeg vil ha lavt strømforbruk både for varmeutviklingens og strømregningens del. Core i3 finnes i 35W, 55W og 65W, jeg landet på 3225-varianten fordi den hadde den greie kombinasjonen av 55W og nyeste versjon av Intels on-chip GPU: HD4000. Dette burde gi meg mer enn nok kraft til å både dra grensesnittet og spille av filmer i full HD, kanskje til og med med litt etterprosessering. Det er også viktig å huske at jeg skal kjøre PVR på denne maskinen, så jeg trenger litt kraft til videohåndtering.
Til sist må man jo også ha en harddisk å kjøre det hele på. Her gikk jeg rett og slett for kriteriene: «billig» og «på lager». Ytelsen er igjen ikke noe stort problem, jeg går for SSD mest på grunn av at det er fullstendig støyløst.
Det hele kom på den nette sum av 5.851,00 med frakt. Det koster å være kar. Dessverre var ikke strømforsyningen på lager, så jeg må smøre meg med tålmodighet til de får den inn, «ubekreftet dato» lover aldri godt.
Eat. Move. Learn.
Av og til dukker det opp ting på nettet som får meg til å:
- Føle meg skikkelig amatørmessig og lite kreativ.
- Få lyst til å skape noe interessant og vakkert selv.
Disse tre gutta for eksempel. Rick Mereki, Tim White og Andrew Lees har reist verden rundt i 44 dager for å lage tre kortfilmer:
Eat
Move
Learn
Jeg kjenner det rykker litt i reisefoten også.
Mini-anmeldelse: Blond og blondere
Rett oppunder jul hvert år inviterer IMT på «julekino», hvor målet (tilsynelatende) er å vise en film som er så inspirert dårlig at den blir morsom. Selv har jeg hatt æren av å få være med på denne tradisjonen de siste tre årene.
I 2008 så vi den fantastiske Plan 9 From Outer Space, og i fjor det norske makkverket Showbiz med Tom Mathisen, Herodes Falsk, Anette Stai, Marius Müller og en rekke andre usannsynlige norske B- og C-kjendiser fra 80-tallet. I år ble lista muligens lagt litt for lavt, med Blonde and Blonder.
Denise Richards og Pamela Anderson spiller Dawn og Dee, to hjelpeløst dumme blondiner som på uforklarlig vis (bokstavelig talt, jeg skjønte ikke hvordan det skjedde) blir forvekslet med leiemorderne The Cat og The Kitten, som selvsagt er brunetter. De får i oppdrag å «ta seg av» (take out) en viss Mr. Wong (han er sikkert fransk, hvis han ikke muligens er italiensk), og legger ut på det de tror er et eskorteoppdrag. Eller noe i den dur.
De såkalte filmskaperne har visst en greie for åndssvake tospann, for det er ikke bare katten og kattungen som er ute etter stakkars Dawn og Dee, men også et par håpløse politietterforskere og to enda mer hjelpeløse mafia-håndlangere. Disse radarparene glimrer stort sett med sitt fravær, så det er Pamela og Denise som står for brorparten av de platte vitsene. Vitsene blir ikke bedre av at de nevnte damemenneskene klarer å underprestere som skuespillere i denne filmen.
Filmens komiske høydepunkt er kanskje da jentene blir med en svingdør rundt et par ganger. Eller da kjæleskilpadden deres gjemmer seg under senga mens de øver på et dansenummer. En løpende vits er i hvert fall at blondinene ikke vet forskjellen på høye og lave tall, eller om ni måneder er mer eller mindre enn et år. Det er stort sett dette nivået vitsene ligger på.
Med tanke på valget av skuespillere så skulle man kanskje tro at filmen i det minste var severdig med lyden avslått, men man har åpenbart satset på å holde aldersgrensen så lav som mulig, så det er ikke engang noe særlig med hud å se. Faktisk er det de farlige brunettene som står for det mest sexy innslaget, da de stort sett opptrer i ettersittende lærdrakter. Men vil jeg se slikt så setter jeg heller på den hysteriske Jay And Silent Bob Strike Back.
Denne filmen havner rett og slett på min «bunn fem» over tidenes dårligste filmer. Den var rett og slett så dårlig at jeg måtte skrive dette innlegget …
Kindle vs. Kindle
IT-tjenesten har nettopp investert i to eksemplarer av de nye Kindle-versjonene, en DX og en vanlig med kun WiFi. I dag stjal lånte jeg med meg sistnevnte hjem for å sammenligne den med min egen versjon fra forrige versjon, og jeg er rett og slett forelsket. Den nye Kindle er lettere, raskere, mindre, har bedre kontrast og har til og med mer fornuftig knappe-layout.
Noen som vil kjøpe en gammel Kindle? Den er i perfekt stand, og har originalt lær-omslag (jeg kledde av den for å ta bildet under).
Snakes On A Plane
Towel day
Takk til Kristian som minnet meg på dette:
Bokbadet – kobdabet – dokbabet – dabboket
Jeg klikket meg inn på bloggen til Tryggve i dag, og oppdaget at jeg faktisk har blitt utfordret, ja UTFORDRET til å svare på noen spørsmål om bøker. Det er vel en avart av kjedebrev det her, men siden det går via blogger så ble jeg fenget, så her følger jeg opp:
1) Hvor mange bøker eier du?
Fler enn jeg gidder å telle. Jeg har ikke lest alle enda engang.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Dan Browns «Angels And Demons», på Narvesen på Gjøvik rett før bussen kom.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Den siste jeg fullførte var Terry Pratchetts «The Fifth Elephant».
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Gunnar Sønstebys «Rapport fra Nr. 24» som jeg leste første gang på barneskolen, etter å ha sett dokumentarserien på NRK. Denne har jeg lest minst fem ganger, og jeg har nå et signert eksemplar stående i bokhyllen.
John Ronald Reuel Tolkiens «Ringenes herre». Første gang jeg leste den hadde jeg høy feber. Det var utrolig rått, en opplevelse som anbefales! Har faktisk aldri somlet meg til å lese den på engelsk.
Jack Londons «Når villdyret våkner». Denne fikk jeg i julegave av onkel Ivar for mange år siden, og den tente leselysten min for alvor.
Nå må jeg jukse litt og nevne en hel serie, Cecil Scott Foresters saga om Horatio Hornblower, en fiktiv britisk sjøkaptein. Svært spennende bøker med handling fra tiden rundt Napoleonskrigene. Serien regnes som en av inspirasjonskildene til Star Trek.
Og siden jeg allerede jukser nevner jeg til slutt Richard Herrmanns bøker og biografier, iberegnet «Bak den svarte døren», «Victoria: en dronning for sin tid», «Da ballen ble rund», «Mine gleders by», «Paradisveien», «Seks skudd ved stengetid og andre mord» og mange fler. Jeg har lest de fleste av bøkene hans, og flere av dem mange ganger. Bøkene har nok hovedansvaret for at jeg regner meg som anglofil.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Nå skal Planet Snuskete til pers: Amund, Rune, Hans Oluf, Trond Viggo og Lars. Sverre slipper unna, for jeg vet han ikke leser bøker. Jeg vet om et par andre som jeg skulle utfordret, men de har ikke blogg.
Oppdatering:
Har i etterkant oppdaget at dette kalles meme. Og som et slags svar på spørsmål 1) så kan jeg nevne at vi har noe over 1200 bøker hjemme som jeg kan trekke av.