MYGG!

Jeg trodde at det eneste positive med den hittil kalde og våte sommeren var at myggen har glimret med sitt fravær, men den gang ei. I går var det en relativt varm og fin dag, en av få dager nå i juni hvor vi ikke har måttet fyre i ovnen, og da må myggen ha sett sitt snitt til å klekke i hopetall. Hva som enn er forklaringen så ble jeg vekket klokka 04.00 i natt av en lite velkommen lyd: [i]bzzzzzzz-zzzzzzzzzzz-zzzzzzzzzt[/i]. Det tok ti minutter før jeg endelig fikk has på kreket som forstyrret meg i nattesøvnen. I tillegg hadde senga blitt varm, så jeg slet med å sovne igjen.

Jeg var omsider i ferd med å duppe av, da plutselig: [i]bzzzzzzzzzzzzzzZZZZZZZZzzzzzt[/i]. Jeg kverket denne adskillig fortere enn den første, men til liten nytte. Etter å kverket ytterligere tre mygg uten å ha fått en blund på øynene begynte jeg å ane ett mønster. Så jeg begynte å telle, og da jeg kom til rundt 14-15 fulltreffere mistet jeg oversikten igjen. Med tid og stunder sovnet jeg igjen, men jeg må ha drept adskillig flere i søvne, både i drømme og ved å rulle over dem.

Hvordan vet jeg at det hele ikke var en drøm? Vel, alle myggstikkene mine er jo et spor (hvis jeg drepte rundt 20 krek der jeg lå og prøvde å sove så kan man tenke seg alle som slapp unna), og det faktum at veggen ser ut som en gravplass og at jeg drepte ytterligere fire mygg mens jeg kledde på meg var også medvirkende årsaker til at det første jeg gjorde etter frokost var å fjerne varevinduet og sette på plass myggnettet istedet.

I dag regner det igjen, og jeg håper all myggen lider en ynkelig drukningsdød!

Ha en forstatt fin sommer!

Nedtur og opptur

Jeg har både en god og en dårlig nyhet nå. Den dårlige nyheten først: sommerjobbplanene mine gikk i vasken. Det var egentlig meningen at jeg skulle ta på meg noen oppdrag for IT-tjenesten ved HiG i sommer, men etter nesten en måned uten svar fra den kanten fikk jeg omsider meldingen om at IT-sjefen (Jonny Birkelund) som jeg var i kontakt med om dette hadde sagt opp(!) Dagen etter fikk jeg beskjed om at det ikke ble noen sommerjobb på meg likevel.

Men så til de gode nyhetene. De siste dagene har jeg gått og ventet på den siste karakteren min, i WWW-teknologi. Jeg har vært alt annet enn sikker på resultatet fra den eksamenen, og jeg var omtrent 50% sikker på at det hadde gått filleveien. Men for en gangs skyld tippet vekten i min retning, og det så det monnet. Jeg kan nå notere meg for vårens tredje C-karakter, noe jeg er absolutt fornøyd med.

Ellers kan jeg nevne at, på grunn av det dårlige været vi har hatt hittil i sommer, jeg har lest følgende bøker:

  • Guards! Guards!
  • Men At Arms
  • Feet of Clay

Alle er av Terry Pratchett, og dreier seg i hovedsak om The Ankh-Morpork City Watch. De er absolutt å anbefale, alle sammen. Nå skal jeg begynne på Jingo, før jeg gyver løs på The Fifth Elephant.

ADSL?

Nå er det gjort. Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme, men nå har vi bestilt ADSL på Åsta. Det er knappe tre minutter siden jeg trykket på «bekreft»-knappen. På den annen side stiller jeg meg svært skeptisk til hele affæren. Det er bare så vidt Telenor klarer å levere Internett via modem her, så dårlig er linjekvaliteten. Men hvis alt går etter planen skal det bli bredbåndstelefoni for alle penga her i huset. Ikke at jeg får noen glede av det i sommer, da Amund opplyste meg om at leveringstiden er fem uker. Innen den tid har jeg sikkert installert meg på Gjøvik igjen, eventuelt har vi fått beskjed om at levering ikke er mulig.

Jeg har ikke fått noen nye karakterer enda, ei heller svar på e-postene mine til IT-sjefen på skola. Jaja. Klipte litt gress igjen i dag. Til tross for at dette er den kaldeste sommeren jeg kan huske, har gresset sett sitt snitt til å vokse ufortrødent. *hate gress*

Treg sommer så langt

Dette er bare en kort rapport om hvordan det står til med meg. Jeg er ikke tilgjengelig på Internett for tiden, siden jeg er på Åsta (et kjapt blikk på oppgavelinjen forteller meg at jeg er tilkoblet ved 28.8 kbps, det er hardt). Sommeren har vært treg så langt, det har vært dårlig vær og mye gress. FIFA 2005 var morsomt i én sesong, og det er ikke noe gøy å begynne fra begynnelsen i Burnout 3. Det skulle vel oppsummere alt i grove trekk. Jeg har i det minste fått lest et par bøker. Og jeg fikk C i Digital bildereproduksjon og fargebehandling. Venter i spenning på de resterende resultatene.

Hoggorm på Åsta

Det er ikke mange dagene Amund og jeg satt og snakket og kom inn på temaet hoggorm. Da innså jeg at jeg til tross for å ha bodd inntil skogkanten i hele mitt liv, har jeg bare sett én levende hoggorm. Så gikk det ikke mange dagene, og så ser jeg endelig en igjen. Bare synd kattene så den først. Som dere ser på bildene så hadde den fått et stygt sår. Etter at jeg tok bildene kom kattene og fullførte jobben.

Hoggorm 1

Hoggorm 2

Hoggorm 3

Sommerferie

Deja vu! Nå er sommeren her. Ferdig med eksamen i WWW-teknologi i dag, og jeg har til og med en teoretisk mulighet til å ha stått. Jeg kunne INGENTING om halve faget, som handlet om JavaServlets og sånne grisete greier. PHP-delen gikk relativt greit, og jeg kan ha berget meg på javascript-delen. Nå skal jeg sitte og være utslått en liten stund til, så skal jeg så smått gjøre meg klar til å dra på grilling i Johan Castbergsgate 35.

Lest: Terry Pratchett: «The Wee Free Men»

«Zoology, eh? That’s a big word, isn’t it?» «No, actually it isn’t,» said Tiffany. «Patronizing is a big word. Zoology is really quite short.»

Terry Pratchett: «The Wee Free Men»Jeg har utsatt denne posten en stund, men nå kommer den, min «anmeldelse» av en av de nyeste bøkene til Terry Pratchett: «The Wee Free Men». Boken kom i 2003, og er egentlig ment som en barnebok. Men det betyr ikke at den ikke er verdt å lese for oss som er eldre! Bokens hovedperson er en ni år gammel jente ved navn Tiffany Aching. Hun er ikke helt sikker på om hun liker «Tiffany»-delen, for det passer ikke til det yrket hun har sett seg ut; hun vil bli heks.

Tiffany bor på «The Chalk». Dette er et område som er veldig inspirert av det skotske høylandet, ispedd elementer fra gamle keltiske myter, og er en flott ramme for historien. Hun er den yngste datteren i en stor familie, men får ikke mye oppmerksomhet av den grunn, for hun har en liten, klissete lillebror, Wentworth, som selvsagt er morens yndling.

Vår lille heltinne har helt spesielle evner: hun kan se ting som de virkelig er, og hun følger nøye med på det som skjer rundt henne, en viktig kombinasjon som kommer henne godt til hjelp da Wentworth blir kidnappet av Alvedronningen. I sin kamp for finne ham igjen blir hun også kjent med en klan av Nac Mac Feegle, også kjent som «The Wee Free Men», derav navnet på boken. De er en gjeng krigerske «pictsies» (uoversettelig), og de er virkelig morsomme. De gjør seg perfekt i en barnebok, til tross for at det de lever og ånder for er:

  • Drikking
  • Slåssing
  • Stjeling
  • Drikking og slåssing
  • Drikking og slåssing og stjeling

Du skal ha et spesielt steinhardt hjerte for ikke å bli forelsket i den gjengen her. Og de er svært beskyttende overfor Tiffany, som de kaller «The Wee Big Hag» (ja, disse gutta snakker tung Glasgow-aksent).

Når jeg får barn skal denne boken være på leselisten, om så jeg må lære dem engelsk først eller oversette den egenhendig. Terry Pratchett viser i denne boken at han er fullt i stand til å skrive underholdende både for voksne og barn i samme bok. Boken er også veldig distansert fra Discworld-serien ellers, så den står nesten helt fritt. Han har imidlertid ikke klart å dy seg, så vi får et gledelig gjensyn med verdens beste heks, Esmerelda «Granny» Weatherwax.

Eksamen i DBF overstått, ENDER PÅ SKOLEVEIEN

Nå i dag gjorde jeg meg ferdig med Digital bildereproduksjon og fargestyring, og jeg har en ganske god følelse. Jeg svarte på 16 av 18 oppgaver, og har garantert stått. Eksamen varte i fem timer, men jeg gikk etter to og en halv time, etter å ha kladdet alle svarene på én time. Men nok om sånne småting.

JEG OG KRISTIAN SÅ ENDER PÅ SKOLEVEIEN I DAG!

Og for en gangs skyld stilte jeg forberedt. Stedet? På parkeringsplassen ved LRN, av alle steder.

Andemor skravler

Andemor kvekket i et sett, og virket overhodet ikke redd, vi gikk helt innpå mens hun skravlet ivei.

Andefar

Andefar sto et stykke unna, men plutselig kom han gående. Han syntes vel at vi kom for nære madamen. Men han holdt klokelig kjeft.