Sent i går kveld, man kan vel med litt godvilje kalle det «i natt», begynte PC-en min å lage ekle lyder. Det hørtes ut som om noe som snurrer rundt hadde litt problemer. Det kunne også minne om lyden av tung pust, som om noe var i ferd med å dø. Men i og med at det var så sent var jeg også på vei til sengs, så jeg tenkte «enten er det borte i morgen, eller så har jeg en død harddisk innen solen står opp». Men neida, det var ikke borte, lyden hadde derimot forverret seg.
Under sånne forhold er det vanskelig å konsentrere seg om noe annet (den vanlige runden med blogger, nettaviser og fora), så jeg ga til slutt opp og skrudde av Marvin. Hvilken disk kunne det være? Jeg gikk systematisk til verks, og koblet ut strømmen på en harddisk om gangen. Men lyden forsvant ikke! Da stod viftene for tur. Ingen av dem heller … inntil jeg fikk øye på den søte lille vifta som står og blåser over brikkesettet på hovedkortet. At en så liten dings skulle lage så skummel lyd hadde jeg ikke forestilt meg. Selv i dette øyeblikk høres det nesten ut som om den prøver å kommunisere med meg. Håper den ikke dør helt, for i så fall får jeg svidd hovedkort i stedet for død harddisk.
Som selvsagt er langt å foretrekke.
