Lest: Dan Brown: «The Da Vinci Code»

Jeg er som regel skeptisk til alt som smaker av hype. Jeg har aldri trivdes med å være en del av den store «Flokken». Likevel bestemte jeg meg for en stund siden for å kjøpe Dan Browns ekstremt opp-hypede bok «The Da Vinci Code». Jeg lot det også være med det, jeg hadde andre bøker å lese først. Nå i helgen hadde jeg med meg den som backup-bok, i tilfelle jeg skulle lese ferdig «Mostly Harmless» mens jeg var hjemme. Og ganske riktig, på fredag kveld ble jeg omsider ferdig med denne mørkeste av Hitchhiker-bøkene. Så på lørdag måtte jeg motvillig gripe tak i boken jeg skal anmelde kort her nå.

Jeg ble fanget øyeblikkelig. Det vil si, jeg prøvde først å lese noen av de utallige utklippene fra diverse anmeldelser som var trykket først i boken. Hvorfor de var der aner jeg ikke, jeg hadde jo alt kjøpt boken, så hvorfor overbevise meg ytterligere om at jeg måtte kjøpe boken? Lettere irritert bladde jeg meg frem til første kapittel, og ble – som man etterhvert oppfatter – svært positivt overasket.

Den er spennende! Fra første kapittel, ja nesten første side, var det komplett umulig å legge den fra seg. Jeg sitter sikkert her og siterer flesteparten av de irriterende anmeldelsene i begynnelsen av boka, men det får så være: Dan Brown har gjort en meget god jobb med denne boken. Selv om jeg visste store deler av plotet takket være uforsiktig media og en skikkelig slitsom Discovery-dokumentar jeg så for kort tid siden, var boka spennende nesten tvers igjennom. Av bokas ca. 580 sider hadde jeg kommet til rundt side 340 da jeg motvillig måtte få meg litt søvn klokka tre i natt. Det er lenge siden jeg har lest en bok så raskt som denne.

Nå for en times tid siden leste jeg de 80 sidene som gjensto. Boka dabbet dessverre litt av på slutten. De siste avsløringene var slettes ikke så uventede som jeg hadde håpet. Der jeg i begynnelsen av boka knapt klarte å gjette meg til en gåte eller en tvist på forhånd, ble boka dessverre svært forutsigbar i de siste kapitlene. Likevel vil jeg klart anbefale den til alle som liker å lese. Den var svært lettlest, og jeg snakker her om den engelske utgaven.

Som en siste bemerkning må jeg si at boka slår meg som perfekt for filmatisering, og ganske riktig: Tom Hanks skal etter sigende spille en av bokas hovedroller i den kommende filmatiseringen, noe som slår meg som et meget bra valg. En enda bedre casting er Jean Reno, i en av de andre rollene.

Dette begynner å bli latterlig

Nå har jeg nettopp kommet inn igjen i leiligheten min etter at brannalarmen gikk to på tre. Først trodde vi at vi skulle få skrudd av faenskapet ved hjelp av det nye kontrollpanelet nede i lobbyen, men den gang ei. Det kan riktignok forstås at det er sånn, potensiell felle som det er. Vi fikk i det minste se hvor alarmen var utløst, så jeg og Amund gikk for å undersøke. Heisen gikk, som vanlig, til tross for at alarmen sto og gikk. Det skal selvsagt ikke skje. Det var noen i 912-916-gangen som var synderen denne gangen, noe som sikrer niende etasje en noe tvilsom rekord: alle hybelgangene der oppe har nå klart å utløse det nye alarmsystemet.

Vi trodde at brannvesenet skulle dukke opp, men der tok vi også feil. Etter et kvarter med infernalsk bråk bestemte jeg meg for å ringe Arne. Jeg ble nødt til å ringe hustelefonen hans, og vekte nok dessverre hele huset. Men må man så må man, man må regne med litt svinn. Alarmen ble skrudd av på noe som tross alt ble rekordtid: tjue minutter etter at alarmen gikk. Nå skal jeg legge meg, for i morgen må jeg tidlig opp for å rekke en buss til Elverum. Jeg skal hjem for første gang siden påskeferien. Skal bli godt å sove i en seng der jeg kan være trygg på at alarmen ikke skal gå midt på natta.

Migrering av poster

Jeg gjorde et tappert forsøk på å overføre postene fra den gamle bloggen min til denne her, men kan egentlig bare skryte av en delvis suksess.

Siden det ikke finnes noen backupfunksjon til b2evolution, ble jeg nødt til å finne et mellomformat for migreringen. Etter mye træling og tankearbeid fant jeg ut at løsningen måtte være (hold pusten) å konvertere bloggen min til WordPress, for så å bruke et annet verktøy for å få ut en flat MovableType-fil. Denne filen har så i sin tur b2evolution innebygd importer for. Men underveis i prosessen mistet jeg følgende informasjon: tidsstempel og alle ekstra kategorier for hver post.

På den positive siden så fikk jeg dratt med meg alle kommentarene, men de også uten tidsstempel, dessverre. Menysystemet mitt ville heller ikke være med på leken. Nå den siste timen har jeg så sittet og oppdatert tidsstempelet på ca. en fjerdedel av innleggene i den gamle bloggen min, de nyeste først. Denne prosessen vil jeg bruke en stund på å fullføre, tenker jeg. Så inntil videre har ca. 70% av innleggene mine i denne bloggen det noe kreative tidsstempelet: 20. november 1999 kl. 00.11.00.

Ferdig med systemutviklingsprosjektet

For godt under en time siden leverte Sverre, Amund og jeg inn prosjektarbeidet vårt i Systemutvikling. Det er lenge siden jeg har hatt en så deilig følelse etter et prosjektarbeid, for dette har vært hardt arbeid. Dokumentet vi leverte fra oss var på hele 47 sider, der vi var forespeilet at det kunne bli på mellom 20 og 30 sider. Nå skal jeg hoppe i dusjen, så går det rykter om at det blir noe grilling ute på fellesverandaen. Nå skal jeg unne meg et par kalde også.

Nytt hjem for bloggen

I natt, etter en av utallige avsporinger fra prosjektarbeidet i Systemutvikling, bestemte Amund, Sverre og jeg oss for å registrere et domene. Dette har vi tenkt på mange ganger, men som regel har vi strandet på domenenavnet. Alle de kule har alltid vært opptatt! Men denne gangen fant vi ett som vi tror må ha vært opptatt i lengre tid: slaskete.net! Dette domenet har alt! Vi tre var i sin tid grunnleggerne av den usedvanlig slaskete organisasjonen Forente Slasker (en mer slaskete måte å si «Forenede Slabbedasker» på), så det passer bra i så måte også, om vi ikke er så slaskete som vi en gang var.

For øyeblikket har vi bare et bloggesystem her, men med tanke på at vi har 1,2 GB lagringsplass og 4 GB overføring til gode hver måned bør vi kunne finne på noe annet tøft å bruke domenet til. Det får uansett bli etter at vi har levert det akk så standhaftige prosjektet, og helst ikke før sommerferien har begynt.

Procrastinate

Procrastinate Pro*cras»ti*nate, v. t. imp. & p. p.
Procrastinated; p. pr. & vb. n. Procrastinating. L. procrastinatus, p. p. of procrastinare to procrastinate; pro forward + crastinus of to-morrow, fr. cras to-morrow. To put off till to-morrow, or from day to day; to defer; to postpone; to delay; as, to procrastinate repentance. –Dr. H. More.
–1913 Webster

Angst

I dag har jeg fått utlevert to nye prosjekter som skal være ferdige den første uken i mai. Det første prosjektet er i og for seg greit, bare jeg plager foreleseren nok. Det går ut på å ta rådata fra en CMOS-brikke på et digitalkamera og gjøre det til et så pent bilde som mulig.

Det er det andre prosjektet jeg fikk utlevert i dag som kommer til å gi meg svettetokter de neste par ukene. Det er så ille at jeg ikke vet hva jeg skal si engang. Det må nevnes at foreleseren i faget er helt ubrukelig og sier aldri noe nyttig i forelesningene, men likevel forventer han av oss at vi skal ekstrapolere det vi trenger ut fra det usammenhengende mølet han kommer med.

Altså, noen forelesere tar små avsporinger fra stoffet underveis for å live opp forelesningen. Små vitsetegniner, videoklipp eller anekdoter er en bra løsning. Denne foreleserens avsporinger er regelrette avsporinger, i ordets rette forstand. Togulykker. Katastrofer. De skaper bare forvirring, og i den grad de er underholdende så er det helt ufrivillig. De som har hatt forelesninger med denne mannen vet hva jeg snakker om. Men nå sporer jeg selv av her. Meningen jeg prøver å få frem er at vi, i løpet av de ytterst få forelesningene vi har hatt om dette stoffet, ikke har fått noen som helst forutsetninger for å utføre oppgaven vi er pålagt. For å oppsumere: jeg har meget lite til overs for denne mannen fra før av, og det ble ikke bedre nå.

Og på toppen av dette er det umulig å begynne med noen av disse siste prosjektene før den 20. april, for det er førstes da vi er ferdige med prosjektet i Systemuvikling som jeg har nevnt tidligere.

Dette betyr antageligvis også at jeg ikke kan komme hjem neste helg heller, som jeg egentlig hadde planlagt.

Åh, jeg må nesten nevne:

Fra: Vegard

Kunne du tenke deg å sitte i Sopp-styret?

Mitt svar

Hmmm. Er jeg nødt? Hvis dere sliter, så…

Fra: Vegard

Vi sliter… :)

Mitt svar

Ok da. Det ryktes at det er lønnet.

Fra: Vegard

Det stemmer. Ca. 10.000,-

Mitt svar

Solgt;)

Grillsesongen er igang

På vei opp fra skolen i dag kunne jeg ikke unngå å legge merke til at det var ypperlig grillvær. Solen skinte fra nesten skyfri himmel og det var så godt som vindstille. Jeg nevnte dette for Sverre, som først var skeptisk, men innen vi var oppe på Sørbyen var han overbevist: her måtte det grilles. Så vi trommet sammen de vi fikk tak på for å sparke igang grillsesongen først som sist. Så ble det altså til at Sverre, Amund, Kristian, Ole Richard, Jøran og jeg satte oss til på den store verandaen på Sørbyen. Men på den korte tiden som hadde gått siden Sverre og jeg kom hjem hadde det begynt å blåse opp, så det ble en – tjah, hva skal man si – interessant operasjon.

Engangsgrillene ble hypervarme på grunn av den sterke vinden, så pølser ble svidd på rekordtid. Papptallerkener, plastposer, papirruller, lomper, alt som ikke var forankret på en eller annen måte ble tatt av vinden, og mot slutten var det så ille at selv engangsgrillene ikke lå rolig, noe Kristian bittert fikk erfare. Men, som han selv sier, «man må regne med litt svinn».

Vinden til tross, det var veldig hyggelig å grille, og nå håper jeg vi har satt et eksempel for de andre på blokka. Selv skal vi prøve igjen til helga, og satse på litt roligere vindforhold.