Jeg snakket nettopp med lillebror Eivind, som jobber på Wahlsenteret på Rena. Han hadde nettopp gjort en feil mens han ekspederte en kunde, og var opptatt med å rette opp denne feilen, skrive noe på en lapp, sette en binders på for kassaoppgjøret og jeg vet ikke hva. Da han er ferdig ser han opp for å ta seg av neste kunde, og der står ingen ringere enn Carl I. Hagen og gliser ned på ham. Eivind stivnet til og fikk visst ikke fram et ord, men klarte i det minste å ekspedere ham. Hva Carl I. gjorde på Rena vites ikke. Hva gjør egentlig __noen__ på Rena?
Forfatter: Einar Jørgen Haraldseid
Nytt forsøk på å bruke GNOME Blog
Etter å ha lest litt i Runes blog om GNOME Blog og hvor genialt det er, måtte jeg bare prøve det igjen. Jeg sitter tross alt fortsatt ved gamle-PC-en, som kjører Gentoo GNU/Linux. Jeg skal nok få lagt inn Gentoo på den nye PC-en etterhvert også, bare jeg får tid. Nå __vet__ jeg at dette innlegget kommer til å få feil tegnsett, men jeg får se på muligheten for å gå over til UTF-8.
Oppdatering:
Nå som jeg har gått gjennom dette innlegget for å rydde opp i tegnsettet, så jeg også at GNOME Blog sender innlegget pakket inn i <p>-tagger og litt annet snusk hist og her, så jeg tror jeg står over. Meget skuffende.
Helgebesøk
Jeg sitter og skriver dette på den «gamle» PC-en min. Jeg har blitt forvist til denne av lillesøster Solveig Regine, som er på besøk her i helgen for å spille The Sims 2. Sånn går det når man er den eneste i familien som har hardware til å dra spillet. Neste helg er det overhengende fare for at jeg får besøk av Eivind, som da kommer i samme ærend. Bare hyggelig det, jeg har endelig plass til overnattingsgjester igjen. (Jeg hadde plass til det i fjor også, men det ble __litt__ trangt…)
Ellers var vi alle på Lillehammer i dag og besøkte mamma. Hun var litt sliten, men ellers blid. Om litt over en uke skal hun til Østlandske Vanførehjem, hvor hun forhåpentligvis skal bli enda bedre.
Bush vinner
Tenkte jeg skulle være tidligere ute med dette enn noen andre: George W. Bush får fire nye år i Det hvite hus. Du leste det her først. Dette er basert på min og Amunds analyse av valgmålingene, og er ikke basert på personlige politiske syn.
Valgvake
Om du ikke har fått med deg at det er valg «over there», så er du antageligvis død og begravet, så kom deg vekk fra bloggen min. For alle dere andre: jeg har valgvake i kveld! To TV-er er satt opp i stua, for best å følge utviklingen utover natten. I skrivende øyeblikk er det bare TV2 som har startet sendingen «sin», det vil si, de overfører CBS’ dekning av valget. Så det er det vi sitter og ser på nå. Det var egentlig meningen at Sverre skulle være her, men det virker som om han sover eller noe. Så det er bare meg og farke og et lass med potetgull.
Kur mot orddelingsfeil
Mens jeg satt i forelesning om databaser i dag fikk jeg plutselig en idé som kan vise seg å være et kjempefremskritt i kampen mot særskriving, eller orddeling som det også kalles:
Vintertid
For ti minutter siden (omtrent) hoppet klokka en time bakover og begynte på 02:00 på nytt. Jeg benytter sjansen til å legge meg før tre.
Jeg kom meg til Lillehammer uten problemer i dag, og mamma var i kjempegod form, bare hun fikk sove litt. Vi (pappa, Eivind, Solveig Regine, Janne og jeg) var der i mange timer, og dro litt over åtte. Da tok vi turen til leiligheten min her på Gjøvik hvor jeg fikset taco. Det var kjempegodt. Det ble faktisk igjen rester også, så da har jeg middag til søndag.
Men som sagt: atter en gang til køys, kjære venner, atter en gang. (Fritt etter William Shakespeare)
Once more unto the breach, dear friends, once more,
Or close the wall up with our English dead!
In peace there’s nothing so becomes a man
As modest stillness and humility;
But when the blast of war blows in our ears,
Then imitate the action of the tiger:
Stiffen the sinews, summon up the blood
–William Shakespeare, King Henry V
Jeg gir opp
Det virker som om alle guder, gudinner og andre overnaturlige vesener har bestemt seg for å legge kjepper i hjulene mine i dag. Planen var å ta meg en tur til Lillehammer for å besøke mamma, men det prosjektet måtte jeg bare gi opp. For å ta det i rekkefølge:
Guden for glemsomhet lot meg glemme å sende XML-obligen før jeg gikk ned mot byen, i tett samarbeid med gudinnen for aha-opplevelser, som lot meg komme på det halvveis nede i byen. Deretter overtok gudinnen for somling (ja, selvsagt snakker vi her om en kvinnelig guddom, alle vet hvor trege jenter er på badet…) stafettpinnen og lot meg somle såpass at jeg ikke rakk bussen som gikk ett minutt over halv tre.
Jeg tok det ikke så tungt, for en halvtime etter den bussen jeg opprinnelig planla å ta, går det en ekspressbuss. Den bruker E6, og er veldig behagelig å kjøre. Men selvsagt, etter å ha gått ut til bussplassen i god tid, og ha kontrollert at jeg hadde de nødvendige småpengene, og etter å ha betalt sjåføren og satt meg nærmest utgangen for rask avstigning, og etter å ha lest et par sider i Robert Jordans «Winters Heart», kommer selvsagt bussen FEM MINUTTER FOR SENT ned i byen. Dette var ett minutt over smertegrensen for forsinkelser, og jeg kunne bare stå og se på at Lillehammerekspressen kjørte vekk idet jeg gikk av bybussen.
Så dette er min melding til guden for glemsomhet, gudinnene for henholdsvis aha-opplevelser og somling, og ikke minst til trafikklystrollet som sørget for det siste kritiske minuttet med forsinkelse: Jeg gir meg! Jeg tar poenget! Jeg drar IKKE til Lillehammer i dag, OK? Men i morra, hvis dere fortsetter med disse barnslige strekene, da blir jeg skikkelig sint. KAPPISJ?
Makan.
Rakk ikke bussen
Da jeg hadde kommet omtrent halvveis ned til byen for å ta bussen kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde sendt e-posten med obligbesvarelsen i XML i dag. Jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å snu, med det resultat at jeg ikke rakk bussen jeg skulle ta. Nå får jeg heller ta ekspressbussen som går 15:15, og for å rekke den må jeg ta bybussen ned istedet. Så om jeg sitter foran PC-en om et kvarter har jeg gjort det store…
Endelig TV-signaler, endelig fredag
Endelig, en uke etter at jeg flyttet inn, fikk jeg og resten av gangen min TV-signaler. Det var en ledning ute i heisgangen som ikke var koblet til som var synderen, og det tok fem minutter å fikse bare jeg fikk fatt i de rette folkene. Nå er det nesten bare inngangsdøra mi som står igjen, den er veldig treg og vanskelig å låse. Arne (vakt og varme) lovet å se på det.
Og forresten: ENDELIG FREDAG!
Nå skal jeg ta meg en tur til Lillehammer for å besøke mamma, som forøvrig har blitt mye bedre den siste uken.