Reisebrev fra Karibien – Del 2

Pensjonister på cruiseskip har et avslappet forhold til fysikkens lover og naturens krefter. Hvordan ellers kan man forklare at de kan sitte på dekk og legge kabal og spille bridge uten at kortene flakser på sjøen? Vinden tar ellers tak i alt som ikke er tjoret eller spikret fast. Jeg har tatt til å knytte t-skjorta mi rundt armlenet på strandstolen, og ølbokser og paraplydrinker blåser stadig overende. Er det noe som kommer med alderen, et knep man plukker opp etter mange år til sjøs? Eller er det en hemmelig fabrikk et eller annet sted som lager vindsikre kortstokker?

Man får god tid til å stille seg sånne spørsmål på såkalte «sea days», som er de dagene ombord på et cruiseskip som blir tilbragt til havs på vei mellom to havner. Dagens reisebrev starter med vår andre sea day. Har vi egentlig et godt norsk ord for det? Sjødag? Havdag? Uansett, her følger reisebrev nummer to fra vårt cruise i Karibien.

Fortsett å lese Reisebrev fra Karibien – Del 2

Reisebrev fra Karibien – Del 1

Jeg er på cruise! Et vaskeekte karibisk cruise, til og med. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et lite innlegg i forkant av reisen, men jeg somlet og prokrastinerte det bort, så nå sitter jeg plutselig her i lugaren (eller «state room», som det så fint heter) på fjerde kvelden allerede. Skipet heter Freedom of the Seas, og opereres av Royal Caribbean Cruise Lines. Med meg på reisen har jeg min kollega Christoffer og hans samboer Anastasiia. Egentlig er det vel jeg som er attpåklatt og tredje hjul på vogna.

Her er i hvert fall innslag av det som sannsynligvis blir minst to reisebrev fra turen.

Fortsett å lese Reisebrev fra Karibien – Del 1

Kom i gang med moddet Minecraft

En kollega på NTNU lurte på om jeg kunne gi noen råd og vink om hvordan man tryggest mulig kunne laste ned og bruke såkalte «mods» i Minecraft, og jeg har i lengre tid glemt og/eller utsatt å gi ham tilbakemelding på dette. I stedet for å bare sende det til ham på e-post tenkte jeg at det kunne være nyttig for andre der ute, så her kommer tipsene i form av en blogg-post!

Målgruppen for denne bloggposten er sikkerhetsbevisste foreldre og foresatte som skal hjelpe yngstemann – som sannsynligvis allerede har satt i gang litt på egenhånd – og kanskje står litt fast.

Innledningsvis er det verdt å påpeke at denne artikkelen vil fokusere på Minecraft Java Edition, som kun kan spilles på PC. Dette må da selvfølgelig kjøpes først, og det eneste legitime stedet å kjøpe Minecraft er fra https://minecraft.net/. En Minecraft-lisens er knyttet til en brukerkonto, og denne brukerkontoen skal man bruke for å logge inn i en egnet launcher (slapp av, på neste side begynner jeg å forklare begrepene).

Forbehold og ansvarsfraskrivelse: disse rådene og vinkene følges på eget ansvar, og jeg ønsker ikke å være noen form for brukerstøtte.

Fortsett å lese Kom i gang med moddet Minecraft

Julegaveønsker 2017

Velkommen til Einars julegaveønskelisteblogg! Det ser ikke ut til at jeg har hatt noe særlig på hjertet så langt i 2017, så dermed ble det to julegave-poster på rad.

I år som i fjor: jeg kommer til å oppdatere lista etterhvert som jeg kommer på nye ting, så hvis du er super-keen på å gi meg julegave i år så er det bare å trykke F5.

  • Etikett-skriver (merkemaskin)
  • Canon EVF-DC2 (i sølv)
  • RØDE VideoMic GO
  • Whisky (single malt)
  • Vin
  • Kul t-skjorte (str. M)
  • Et barskap, gjerne med plass til vinskapet jeg har fra før
  • En god bok
  • En god sigar til nyttårsaften
  • Giljotin til sigarer (sånn kniv du kutter av enden med)
  • En god lommekniv, gjerne egnet for PC
  • Originale NES-spill
  • Originale GameBoy-spill
  • Sokker (gjerne ull, str. 44)
  • Greenscreen (eksempel)
  • Lume Cube
  • Musikk på vinyl (her kan du sjekke hva jeg har fra før)
  • Noe å oppbevare min meget moderate platesamling i
  • Eggekoker
  • Brødrister
  • Noe fint til katta
  • En klem ❤

Julegaveønsker 2016

I år som i fjor er jeg tidlig ute og legger ut årets julegaveønskeliste (fint ord!) i god tid. Som før har jeg tatt utgangspunkt i fjorårets liste, så ikke bli overrasket om du drar kjensel på noen av tingene jeg ønsker meg.

Jeg kommer til å oppdatere lista etterhvert som jeg kommer på nye ting.

Oppdatert 1. juledag med gjennomstreking på det jeg fikk.

  • Whisky (single malt) (fikk masse, men kan jo aldri sette strek over denne)
  • Vin
  • Kul t-skjorte (str. M)
  • Et barskap, gjerne med plass til vinskapet jeg har fra før
  • En god bok
  • En god sigar til nyttårsaften
  • RetroLink NES Classic USB Controller
  • Greenscreen (eksempel)
  • Lume Cube
  • Nespresso Aeroccino 3 (melkeskummer)
  • Røde PSM1 Shockmount til mikrofonen min
  • Musikk på vinyl (her kan du sjekke hva jeg har fra før)
  • Noe å oppbevare min meget moderate platesamling i
  • Eggekoker
  • Brødrister
  • Potet-kutter for å lage f.eks. pommes frites (eksempel)
  • Jerngryte (støpejern) (ikke noe antistick-belegg) (skikkelige saker)
  • Noe fint til katta (fikk)
  • En klem ❤ (fikk dette også)

Ninjasending 1×01 (Restaurert)

Høsten 2008 tok jeg mine første, ustø steg inn «rampelyset», da jeg ble med i Gjøvik studentradio og startet opp Ninjasending sammen med Christian og Kent. I kveld kom jeg over mine gamle mp3-filer fra sendingene, og innså at lydkvaliteten var ganske dårlig. Derfor startet jeg opp Audacity, kjørte litt støyreduksjon, litt high- og low-pass-filtere og gjorde mitt beste for å bli kvitt den overstyrte lyden, og resultatet er nesten verdt å høre på.

Hvis du vil sammenligne kvaliteten med det som gikk på lufta så ligger fortsatt de gamle sendingene ute her: http://ninjasending.podomatic.com/

Dag 7 – Biri Øverbygd til Lillehammer

Etter nok en rastløs natt i telt våknet jeg i halv-åttetiden til lyden av regndråper som traff teltet. Faen. Værmeldinga hadde lovet sol og oppholdsvær. Jeg lukket øynene igjen og slumret i en halvtimes tid til. Etter at regnskuren hadde passert hørte jeg at det var liv i naboteltet også, og vi hilste god morgen. Så begynte jeg å pakke sammen tingene jeg hadde dratt inn i teltet kvelden i forveien og kledde på meg.

Jeg krøp ut av teltet og begynte å riste vannet av teltduken. Mellom innerteltet og ytterteltet var det hundrevis av insekter som hadde søkt ly fra regnet, så jeg var kjapp med å lukke igjen glidelåsen til innerteltet. Dette glemte Therese og Eivind å gjøre, så de fikk seg en liten overraskelse da de skulle pakke sammen teltet litt senere på morgenen.

Fra teltplassen vår hadde vi utsikt til andre siden av Mjøsa, og kunne blant annet se Kløvstadhøgda.
Fra teltplassen vår hadde vi utsikt til andre siden av Mjøsa, og kunne blant annet se Kløvstadhøgda.

Jeg kokte opp havregrøt på primusen, og fikk en pakke med rosiner av turkameratene. Jeg må huske å pakke med noe søtt til grøten neste gang. Mens jeg åt havregrøt spiste Eivind og Therese medbrakte frokostmuffins. Så kokte vi opp vann og jeg fikk gleden av å nyte en kopp varm kaffe mens jeg fikk smake på et par av muffinsene. Det har virkelig sine fordeler å ha selskap på tur!

Therese har pakket sekken og er klar for en ny økt.
Therese har pakket sekken og er klar for en ny økt.

Etter frokost var det bare å begynne å pakke sekken og ta ned teltet igjen. Heldigvis hadde solen tittet frem, så det hadde blitt nogenlunde tørt igjen. Vi smørte oss godt inn med solkrem, da det så ut til å bli en solrik dag. I hvert fall ifølge Yr. Rundt oss var det masse mørke skyer som truet. Eivind hadde blitt ganske solbrent i nakken og bak på leggene dagen i forveien, så det var best å være på den sikre siden.

Så la vi i vei igjen, og vi hadde ikke gått mange meterne før vi snublet over en enda bedre teltplass enn den vi hadde slått oss ned på. Det var sannsynligvis denne bonden hadde ment vi kunne bruke. Det var bedre plass til teltene og det var litt flatere, men utsikten på vår plass var bedre, så vi konkluderte med at det var litt hipp som happ hvor vi hadde endt opp.

Gammel skog

Det første stykket førte oss oppover i terrenget igjen, og gjennom en tett og gammel skog med masse veltede trær. Stien var veldig utfordrende, men utrolig morsom å gå langs. Smått om senn kom vi opp til en kabelgate som vi fulgte en god stund. Langs kabelgaten var det også spredte beiteområder, og vi kom stadig til nye gjerder som vi måtte klatre over. Vi kom også til en liten bru i bunnen av en dyp grøft som gikk på tvers av kabelgata.

Til slutt gikk vi tom for kabelgate og beitemark, og kom ned på lokalveien. Asfalt, mine føtters verste fiende. Samtidig så vi at de mørke skyene rykket nærmere og nærmere, og vi stanset for å finne frem regntøy og overtrekk til sekkene. Det fikk vi til i siste liten, for akkurat mens vi romsterte i sekkene begynte de første regndråpene å falle. Vi trasket videre langs landeveien i regnet.

De neste par timene gikk vi snorrett langs gamleveien. Vi tok oss en lengre rast da vi kom til Biristrand, og kjøpte litt sjokolade og snacks på landhandelen, og satte oss på en benk under tak mens vi lot den siste resten av regnværet passere. Mens vi satt på benken utbryter plutselig Eivind «Næh, vi har kommet til Biristrand!» idet han endelig leste skiltet på butikken vi nettopp hadde handlet på. Godt det er noen som følger med.

Noen ganger er det ålreit. #pilegrimsleden

A video posted by Einar Jørgen Haraldseid (@einarjh) on

Da vi kom på høyde med Furuodden camping bar det endelig opp i lia igjen. Denne gangen gikk vi oss nesten bort på vei over noen gårdstun, men fant fort frem til leden igjen. Så var det mer gamle skogsstier, og vi kom også til et helt fantastisk flott sted med en foss og en bru. Det var nesten verdt hele dagens vandring alene.

Rett etter kom vi opp på en åskam og hadde plutselig Lillehammer i sikte i enden av Mjøsa. Så gikk leden enda mer opp i åskanten, før vi startet nedstigningen mot veien for siste gang. Denne gangen var det knapt antydning til en skikkelig sti, og vi gikk nedover en gjengrodd li med markjordbær og ruiner av gamle hus og hytter.

Plutselig så vi Lillehammer i det fjerne.
Plutselig så vi Lillehammer i det fjerne.

Vi begynte å bli tørste, og hadde brukt opp mesteparten av vannet vårt på middag og frokost, men nå nærmet vi oss Vingrom, hvor vi visste det var en kirke. På kirkegårder kan man som kjent fylle opp vannflasker. Først måtte vi gjennom Vingrom «sentrum», og på veien stanset vi utenfor lokalbutikken og spiste lunsj og is. Så bar det opp i lia igjen en siste gang, og vi fikk hilse på noen veldig selskapssyke sauer på veien. De brekte etter oss da vi gikk videre.

Dumme dyr.
Dumme dyr.

Da vi nådde frem til kirka en knapp time senere begynte vi å bli ganske mørbanket og lei av å gå, og stanset en stund på kirkegården. Jeg gikk for å finne igjen en vannkran, men ble møtt av et skilt som sa «Vannet kan ikke drikkes!». Oops. Jeg hadde bare et par desiliter vann igjen, og det var ikke mye vann igjen for Eivind og Therese heller. Men nå var vi bare en drøy time unna Lillehammer, og vi bestemte oss for å ta en siste innspurt. Klokka var ca. fem.

Utsikten mot Lillehammer fra åsen over Vingrom kirke.
Utsikten mot Lillehammer fra åsen over Vingrom kirke.

Det siste strekket gikk langs den forhatte asfalten igjen, og vi langet ut mot målet. Det var ingenting utfordrende med dette siste strekket, så vi hadde veldig god fart. Sola hadde nå kommet frem for alvor, og varmet oss i nakken. Over Vingnes-brua var de i ferd med å legge helt ny asfalt, så det ble enda varmere. På andre siden skulle vi bare rett opp en gangvei, men den var sperret av høye gjerder og en gravemaskin.

Vi satte oss i bunnen av bakken for å få tilbake pusten litt etter spurten, og funderte på hvilken omvei som var best. Mens vi satt der og kalkulerte at vi hadde gått i 6 km/t kom det plutselig gående to gutter ned den gangveien som etter sigende var sperret. Vi spurte dem om det var vanskelig å komme forbi. «Nei, for vi er bad ass!». Vi fant ut at vi også var ganske bad ass, så vi klatret opp og forbi gjerdene og fant en bratt skråning som var barnemat for erfarne pilegrimer.

Endelig var vi fremme ved Lillehammer kirke, og kunne slukke tørsten. Mens vi sto der og drakk vann ble vi enige om at det hadde lite for seg å gå videre i morgen, siden vi ville måtte bruke halve dagen på å komme oss hjem igjen uansett, og føttene til samtlige var temmelig mørbanket av de 5.5 milene vi hadde tilbakelagt på to dager.

Therese og Eivind, fornøyd med to dagers tur.
Therese og Eivind, fornøyd med to dagers tur.

Så vi sa oss fornøyd og fant veien til nærmeste Peppes, hvor vi drakk to store øl hver og delte en pizza. Så dro vi hjem. Sommerens vandring langs Pilegrimsleden var over, men vi må nok se på muligheten for å gå mer senere.