Forfatter: Einar Jørgen Haraldseid

Jeg gjør så godt jeg kan for å bruke korrekt språk mens jeg er ombord, så jeg ikke avslører meg selv som den landkrabben jeg er. Dermed heter det ikke «vindu», det heter «koøye». Det heter ikke «etasje», det heter «dekk». Det heter ikke «rom», det heter «lugar». Henholdsvis «porthole», «deck» og «cabin» på engelsk, selv om sistnevnte omtales som «stateroom» på moderne cruiseskip. Og ja, ikke minst: vi er ikke på en båt, vi er på et skip.

Dette hadde vært mye enklere om ikke mannskapet ombord til stadighet brukte gale ord og uttrykk. Jeg liker å tro at det skyldes at de må kommunisere med cruiseturister dagen lang. Jeg tror jeg hadde blitt gal etter meget kort tid hvis jeg hadde jobbet på et cruiseskip og måtte omgås folk som … vel, meg … dagen lang. Hjernen skrus av når man er på ferie.

Når jeg er inne på nautiske ord og uttrykk så har jeg underholdt meg selv med å komme på ord og uttrykk som stammer fra sjøfart, men som har sneket seg inn i dagligtalen: «Gå i dørken» for å besvime, «stopp en hal» når man skal be noen avbryte en eller annen aktivitet, «sette alle kluter til» for å gjøre alt man kan, «splitte mine bramseil» som et mildt kraftuttrykk (er det noen som sier det lenger?), å bli «akterutseilt» når man ikke henger med lenger, og «skvære opp» når man blir enig igjen etter en konflikt. Sistnevnte kommer fra engelsk «square» – et skværseil er et firkantet råseil (tenk vikingskip), og hvis man skal gjøre ting pent og pyntelig til sjøs så skal man sørge for at det fremstår som en firkant når man ser skipet forfra.

Om du også synes at språk og opphavet til ord og uttrykk er interessant så kan jeg anbefale podcasten «The Allusionist».

On with the show.

Fortsett å lese Reisebrev fra Karibien – Del 3

Pensjonister på cruiseskip har et avslappet forhold til fysikkens lover og naturens krefter. Hvordan ellers kan man forklare at de kan sitte på dekk og legge kabal og spille bridge uten at kortene flakser på sjøen? Vinden tar ellers tak i alt som ikke er tjoret eller spikret fast. Jeg har tatt til å knytte t-skjorta mi rundt armlenet på strandstolen, og ølbokser og paraplydrinker blåser stadig overende. Er det noe som kommer med alderen, et knep man plukker opp etter mange år til sjøs? Eller er det en hemmelig fabrikk et eller annet sted som lager vindsikre kortstokker?

Man får god tid til å stille seg sånne spørsmål på såkalte «sea days», som er de dagene ombord på et cruiseskip som blir tilbragt til havs på vei mellom to havner. Dagens reisebrev starter med vår andre sea day. Har vi egentlig et godt norsk ord for det? Sjødag? Havdag? Uansett, her følger reisebrev nummer to fra vårt cruise i Karibien.

Fortsett å lese Reisebrev fra Karibien – Del 2

Jeg er på cruise! Et vaskeekte karibisk cruise, til og med. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et lite innlegg i forkant av reisen, men jeg somlet og prokrastinerte det bort, så nå sitter jeg plutselig her i lugaren (eller «state room», som det så fint heter) på fjerde kvelden allerede. Skipet heter Freedom of the Seas, og opereres av Royal Caribbean Cruise Lines. Med meg på reisen har jeg min kollega Christoffer og hans samboer Anastasiia. Egentlig er det vel jeg som er attpåklatt og tredje hjul på vogna.

Her er i hvert fall innslag av det som sannsynligvis blir minst to reisebrev fra turen.

Fortsett å lese Reisebrev fra Karibien – Del 1