I dag fikk jeg endelig første karakter etter høstsemesteret. Jeg fikk en C i Ergonomi i digitale medier, noe jeg ikke har noen grunn til å klage over, spesielt siden jeg ikke tror jeg fikk noe gratis av de essayene jeg leverte i faget.
Akkurat nå sitter jeg og koser med Rune, Trond Viggo og John på hovedprosjektrommet deres, i påvente av at kveldens HiGLUG-møte skal begynne. Jeg må også gjøre klar PC-en min for å vise frem GNOME på møtet i kveld.
Det gjenstår enda å få dette bekreftet, men for øyeblikket ser det ut til at dette blir min timeplan dette semesteret. Legg spesielt merke til at jeg får krasj på tirsdager og torsdager. Hvordan jeg skal klare å sjonglere det der vet jeg ikke enda, jeg blir vel nødt til å se ting an. Jeg har hatt statistikk før, så jeg kan kanskje skippe de fleste forelesningene der, selv om det er en stund siden sist.
Nå har jeg vært såpass slapp med bloggingen igjen at jeg har begynt å få reaksjoner. Hyggelig å vite at folk leser det jeg suller ned her i det minste. Nå kommer det et innlegg jeg håper skal tilfredsstille massene. Jeg har jo faktisk ikke skrevet noe her siden i fjor!
Jeg kan vel kanskje ta det siste og mest interessante først, siden jeg har en ekkel følelse av at folk kanskje mister interessen etterhvert.
Før jul var jeg på jobbintervju hos vikarbyrået Proffice, angående et oppdrag hos Terra. Nå på torsdag ringte Proffice meg igjen, også denne gangen valgte de å ringe klokka ni, midt i skjønnhetssøvnen min, og lurte på om jeg var interessert i et nytt intervju hos Terra på fredag. Dette var altså ensbetydende med at jeg var gjennom det første nåløyet, og jeg svarte ja. Intervjuet skulle være klokka ni, var det greit? «Øh. Ja, det må vel det …». Så sovnet jeg igjen. Selve intervjuet følte jeg gikk veldig lett, spesielt med tanke på at det var de to jeg snakket med som sto for mesteparten av snakkingen. Hele seansen tok en halvtime, og klokka ti var jeg tilbake på Sørbyen og nærmest stupte i sengen og sov til tre. Mens jeg sov hadde Proffice prøvd å ringe meg, og da jeg ringte tilbake kunne de fortelle at jobben var min hvis jeg ville ha den.
Jeg fikk jobben hos Terra!
I jula tok jeg livet med knusende ro. Jeg lot eksamensresultater være eksamensresultater, og Internett være Internett, og lot humla suse. I den grad humla suser om vinteren, vel å merke. Lille julaften måtte jeg riktignok ta i et tak for at alt skulle være klart til julekvelden, men det var ikke noe problem. Fjorårets julefangst omfatter blandt annet bestikk for 12 personer (nå mangler jeg bare fler tallerkner, så kan jeg la det gå et par uker mellom hver gang jeg tar oppvasken), en genser, et par heftige Koss hodetelefoner med mikrofon, «Knife of Dreams» av Robert Jordan, x antall par sokker, to såpestykker(!) og en fin-fin dokumentmappe.
I romjula tok jeg det altså med ro. Solveig Regine okkuperte XBoxen min mens Eivind tok beslag i PC-en min, så jeg hadde bare én ting å gjøre: lese boka jeg hadde fått. Dette var da også nøye planlagt, for boka var fra meg selv, og er oppfølgeren til en bok jeg leste ferdig på lille julaften.
Robert Jordans «Knife of Dreams», bok 11 i Wheel of Time™-serien, er en virkelig forbedring fra forrige bok, «Crossroads of Twilight», og de to før den også. Det er tydelig at Jordan og forlaget har tatt seg bedre tid med denne boken enn de forrige, boken har utrolig mye bedre fremdrift, og det skjer masse spennende ting. Nå virker kanskje boken ekstra bra for meg, siden jeg hadde lest ferdig den forferdelig skuffende CoT dagen før, men jeg pløyde i hvert fall gjennom bokens 750 sider på fire dager.
Siden jeg nå ikke var mer enn halvveis gjennom romjula tok jeg like godt tak i boken som pappa fikk av meg og Eivind til jul, Herman Lindquists biografi om Napoleon. Dette var også en murstein på 500 sider eller så, men var overaskende lettlest. Lindquist er en av Sveriges mest leste forfattere, så det skulle vel nesten bare mangle. Boken var interessant nok, men skjemmet seg litt ut med en god del unødvendige skrivefeil og annet slurv. Dette er nok snarere oversetterens og det norske forlagets feil enn forfatteren selv. Napoleon presterte blant annet å feire sin 43-årsdag to ganger i løpet av boken. Det forfatteren derimot selv er skyld i, er at han fokuserte vel mye på Jean-Baptiste Bernadotte, den senere kong Carl XIV Johan av Sverige. Men boken er nå engang skrevet for et svensk publikum, så det må også gå. Ellers savnet jeg litt mer omtale av Britenes kamp mot Napoleon, på havet og på den Iberiske halvøya. Begge disse tingene ble forbigått med bare en håndfull setninger. Alt i alt tror jeg pappa kommer til å kose seg med denne boka når han får tid til å lese den, og jeg kan anbefale den til andre historieinteresserte også.
Det var det jeg kommer på å fortelle om, jeg har garantert utelatt et eller annet. Jeg går for tiden og venter på eksamenskarakterene mine, jeg har enda ikke fått tilbake en eneste.
I går ble jeg vekket tidlig (i ellevetiden) av min bror som hadde funnet en bra julegave til mamma. Halvveis våken og svært groggy kunne jeg bare svare at det var flott og fint, så stupte jeg tilbake i sengen igjen. Få minutter senere ringte telefonen igjen, og jeg var __så__ klar til å skjelle ut broren min etter noter, men denne gangen var det Proffice. Amund hadde nemlig sendt inn mitt navn og nummer i forbindelse med en rekrutteringskampanje Telenor/Proffice kjører for tiden. Men Telenor vil helst ikke ha studenter lenger, så det Proffice ville snakke med meg om var en jobb som innebærer å betjene et telefonnummer folk kan ringe inn på i forbindelse med en TV-kampanje som går over nyttår.
Damen fra Proffice lurte på om jeg kunne møte til intervju klokka ni neste dag, og ta med CV-en min. Jeg var fortsatt en smule groggy, så jeg svarte ja til klokkeslettet. Med min døgnrytme om dagen kunne jeg med fordel bedt om minst én time utsettelse. I går kveld satte jeg meg så ned for å skrive min første CV på en del år, som forøvrig er å finne her: clickety (PDF).
Intervjuet gikk ganske bra tror jeg, men det er ikke Proffice som velger ut folkene til jobben, de bare presenterer oppdragsgiver med en liste over mulige kandidater. Likevel tror jeg at jeg har en god sjanse. Uansett er jeg nå inne i Proffice sine arkiver, i tilfelle det skulle dukke opp noe annet interessant. Jeg vil helst ikke havne i Telenor Kundeservice (populært kalt 05k), spesielt siden opplæringen tar svært lang tid og alltid er fra ni til fire (eller noe i den dur). Det er et uoverkommelig hinder for meg om dagen.
Etter intervjuet hadde jeg over en halvtime med ingenting å gjøre før CC åpnet, som jeg tilbrakte ute i det kalde været. Derfor var det en lettelse å kunne flykte inn til en god og varm bokhandel klokka 10. Jeg brukte de neste fire og en halv timene på å gjøre unna årets julegavehandel, og klarte til og med å koste på meg en gave til meg selv i år også. Jeg er spent på hva det er!
Det var egentlig meningen å være med Sverre og Kenneth på å drikke i kveld, men jeg brygger på en alvorlig forkjølelse nå like før jul, som seg hør og bør, så jeg står over. Beklager at jeg sviktet, gutter! I morgen skal jeg sitte på med Sverre til Elverum, så dette er nok det siste blogginnlegget mitt på denne siden av julaften.
Derfor ønsker jeg alle sammen som leser dette en riktig god jul!
Såh. Fra tid til annen hender det at irssi-en min henger seg. Den slutter rett og slett å sende og motta informasjon. Dette har vært voldsomt irriterende, og jeg har alltid endt opp med å kverke hele prosessen for så å starte den på nytt. Jeg kjører selvsagt irssi i screen, og har hatt en mistanke til at dette har vært en del av problemet. I dag skjedde det igjen, og jeg bestemte meg for å google litt på problemet, og jeg fikk nesten umiddelbart treff.
Det viser seg at det som skjer er at en av de andre SSH-sesjonene mine, for eksempel på soverommet, timer ut, med det resultat at irssi slutter å svare på noe som helst. Løsningen er å kverke SSH-sesjonene som sist ble opprettet, og det kan man enkelt gjøre med dette scriptet:
#!/bin/bash user=`whoami` a=`pgrep -u $user sshd|wc -l` let a=a-1 pgrep -u $user sshd|head -n $a|xargs --no-run-if-empty kill -9
Så er det bare å koble seg til screenene igjen etterpå, og hvis man har vært tidlig nok ute så har man ikke engang pinget ut fra IRC. Fjo.
Jeg er fortsatt muftn etter julebord på Huset på fredag, men jeg har i det minste somlet meg til å legge ut hele 216 bilder fra festen. Av en eller annen underlig grunn klarte jeg ikke å ta bilder på vorspiel eller nachspiel, men det var nok av kameraer rundt omkring, så jeg regner med det kommer noen mystiske etterhvert, som for eksempel en snøbadende Einar.
Roger har lagt ut bilder også, oppdaget jeg nettopp.
Ca. klokken kvart over elleve i dag ble jeg vekket fra skjønnhetssøvnen min av Rune som lurte på om jeg var interessert i en oslotur. Hensikten med turen var å ta en tur innom utstillingen til Øyvind Kolås, «Moments lost in time, like tears in the rain». Samtidig skulle Torbjørn en tur på IKEA for å prøve å skaffe seg ny kontorstol. Jeg var noe groggy, men klarte å uttrykke min begeistring for forslaget på en tilfredsstillende måte. Samtidig klarte jeg å ta på meg referent-jobben for årets siste møte i HiGLUG.
Da han ringte hadde jeg inntrykk av at avreise var umiddelbart forestående, så jeg karret meg ut av sengen kort tid etterpå. Det skulle imidlertid ta en stund før sjåfør Torbjørn kom seg ut av sengen, og vi kom oss ikke avgårde fra Sørbyen før kvart på seks fire (teit å skrive blogginnlegg sent på natten). Reisefølget besto av Torbjørn, Rune, Trond Viggo, Bjørn og undertegnede. Siden Rune skamløst tok beslag på shotgun hele turen fikk vi tre i baksetet stiftet grundig bekjentskap med hverandres skinker. Dailigt.
Rune og Trond Viggo logget seg forøvrig på IRC og begynte å snakke med hverandre på #kopweb.
160506 -!- StorOst [~runeh@m213-102-12-97.cust.tele2.no] has joined #kopweb 160516 <devine> What? 160525 <Picko|RT> Yeah 160527 <StorOst> Win! 160529 <devine> runeh@*.tele2.no ? 160547 <StorOst> Gprs 160550 <devine> Aha 160556 <devine> Fjo 160603 <devine> Enda fler å tafse på. 160630 <StorOst> Jeg snakker med trond viggo som sitter i baksetet til torbjørn. :-D 160635 <devine> Hehe 160642 <devine> Ah, du sitter i den andre bilen? 160648 <devine> Dersom det er en annen bil? 160655 <StorOst> Nope. 160718 <Picko|RT> WIN 160731 <StorOst> Torbjørn spiller så høy musikk. :-( 160745 <devine> Jeg skjønner jo behovet for en bil-intern IRC-sammenkomst. 160822 <StorOst> Hvem gjør vel ikke det? :-D 160834 <devine> Godt spørsmål. 160903 <StorOst> Dere slipper ikke unna oss bare fordi vi er på vei til oslo ...
Vel fremme i Oslo, og etter at Torbjørn utførte en perfekt lukeparkering like ved der Linda bor, begynte vi å lete etter Galleri Barbara Hansen, som huser utstillingen. Men det var lettere sagt enn gjort.
Omsider fant vi frem, bare for å oppdage at galleriet var stengt på grunn av sykdom. Bummer!
Men vi lot oss ikke knekke psykisk av den grunn, så vi la i vei mot Høgskolen i Oslo for å møte Linda, og for å ta en tur på Bislet Kebab House. På HiO benyttet vi også sjansen til å gå på do, og der fikk vi alle øye på denne fiffige løsningen:
Her var det virkelig ikke plass til mer enn én person om gangen, til tross for to urinaler, og vi lanserte mange teorier for hvorfor det var slik. Men jeg skal la fantasien løpe fritt hos deg som eventuelt leser denne bloggen.
Jeg fant ut at siden jeg ikke fikk sett utstillingen så skulle jeg jammen smake min første kebab. Spesielt siden Bislet Kebab regnes som et av landets beste steder for slikt. Men det hjalp lite. Jeg spiste meg umett, men det var fortsatt masse kebab igjen, og jeg hadde ikke lyst til å tvinge i meg resten. Nå vet jeg hva jeg alltid før har hatt en mistanke om: jeg liker ikke kebab. Men jeg skal likevel prøve en kyllingkebab en gang, for å se om dét er veien å gå. Men colaen var brukbar. For en femtilapp fikk jeg en enorm dose kebab og 0,8 liter Coca Cola. Egentlig ikke så verst.
Etter kebab gikk turen tvers gjennom byen igjen, tilbake til Lindas leilighet hvor vi satt og slappet av en stund før Torbjørn ville videre til IKEA. Der var det fine kontorstoler til 700 kroner, og jeg bestemte meg umiddelbart for å bruke litt penger jeg ikke har. Men da vi gikk ned på selvbetjeningslageret innså vi straks at vi ikke hadde plass til mer enn maks to stoler, så det ble Torbjørn som ble den lykkelige eier av to stk. skitbillige kontorstoler. Jeg får se positivt på det: jeg sparte 700,-.
Her ligger det bilder fra turen, på min nye Flickr-konto <3.
Slik ser det ut fra vinduet mitt i åttende etasje på Sørbyen studenthjem på Gjøvik i dag, 8. desember 2005. Snøen har lagt seg pent over det hele. Kunne det bare holde seg slik.
PS. Dette er mitt første bilde på Flickr. Jeg brukte blogger-funksjonaliteten fra Flickr for å legge det ut. Det fungerte tålig bra, etter mye knoting.
<@jeje> frekt frykt frukt frakt <@jeje> utrolig. <@EJH> ? <@jeje> nå kan du lure <@EJH> Nei, gidder ikke. <@EJH> Jeg sier: ok <@Kara> jeg sier frukt. <@|freddie|> frekk frukt <@Kara> fruktfrykt <@EJH> Fryktfrukt. <@jeje> fruktfrakt <@jeje> fruktfraktfrykt <@jeje> wow <@jeje> hehe <@jeje> det er jo et slags ord <@EJH> Ja, helt klart. <@EJH> Frykten for å frakte frukt. <@EJH> Det er jo også en slags setning :P <@jeje> jepp :) <@jeje> hmm <@jeje> et fantastisk ord <@EJH> Jeg liker det. <@EJH> Tror jeg skal blogge det. <@Kara> heh <@jeje> quote meg som source. <@jeje> Takk. <@EJH> Selvsagt. <@EJH> Det her blir IRC-quotes. <@jeje> godt er det <@EJH> Credit where it's due :P <@jeje> fruktfryktfrakt er også et ord. det er prosessen hvor man frakter fruktfrykten sin til noen andre (a.k.a. skremmer noen med frukt) <@Kara> fryktfruktfrakt er også et ord. hvor man frakter frukt som sprer frykt <@jeje> hehe <@jeje> eid. <@EJH> Dette kan nesten bli for mye. <@Kara> er granateple en fryktfrukt? <@EJH> Kommer helt an på. <@EJH> For dem med granatsjokk, kanskje. <@Kara> for dem som ikke vet hva det er snakk om, sier jeg. <@jeje> sjokksjakksjekk <- betaling for et raskt parti sjakk <@jeje> trykksjokksjakktrekk <- et raskt sjakktrekk som virkelig gjør susen <@jeje> flokkflekk <- en flekk laget av en flokk ? <@EJH> Flekkflokk er i hvertfall en flokk med flekker. <@jeje> definitivt <@EJH> Aka. fregner. <@jeje> heh <@EJH> Flekkflokksjokk. <@jeje> flekkflokk, nytt skjellsord på fregnete mennesker <@jeje> fruktflokkflekk <@EJH> Forklar. <@jeje> merker disse ordene er litt på den vriene siden å uttale <@jeje> en flekk forårsaket av en flokk frukt <@jeje> en klase bananer f.eks, som har blitt skviset <@EJH> Hahaha <@EJH> Dette blir en lengre bloggpost enn jeg regnet med. <@EJH> Og jeg må kjøre noe redigering på det først. <@jeje> fruktflokkfraktflekk <- frukttransport som har gått galt <@EJH> Fruktflokkfraktflekksjokk <- avisoverskriften etter samme <@EJH> Jeg føler vi er svært produktive nå. <@jeje> fryktsjokksjakktrykktrekk <@jeje> det er et raskt sjakktrekk, som gjør susen, kun drevet av trekkutførerens frykt (for å tape. f.eks) <@EJH> Spørsmålet er: hvordan kan vi få Øystein Sunde til å lage en vise av dette? <@jeje> heh <@jeje> fruktfryktsjokksjakktrykktrekk <@EJH> Tungen min falt ut :( <@jeje> motstanderen drar fram en frykt, og med det klarer han å få trekkutøveren til å gjøre et raskt sjakktrekk som virkelig gjør susen (jfr. sjakk matt) <@jeje> en frukt, ikke en frykt :S <@ploff> Dra frem en frykt :P <@jeje> en fruktfrykt? <@ploff> Det må jeg lære meg. <@jeje> :D <@ploff> "Hei, ta litt frykt"
IRC <3
Essayinnlevering #2 i faget «Ergonomi i digitale medier», frist mandag kl. 08.00. Oppgavetekst:
De to utsagnene «Brukeren har alltid rett» og «Brukeren har ikke alltid rett» er tilsynelatende selvmotsigende. Det behøver de imidlertid ikke være. Forklar.
00.27: Essay er teit. 76 ord (disposisjon).
01.43: Essay er fortsatt teit. 96 ord (fortsatt på disposisjon).
02.33: IRC er koz. 100 ord (ok, nå sier vi disposisjonen er klar).
04.08: Kaffe er koz også. 611 ord. Det skal bli vanskelig å krype over 1500 ord på det her. Mye svada allerede, og jeg har snart brukt opp disposisjonen min.
05.54: Nå begynner det å røyne på her. 1024 ord for øyeblikket, og jeg merker jeg har skvist så mye ut av materialet som jeg kan. Det er svært fristende å levere med dette antallet ord. Men jeg skal prøve å presse frem et par hundre ord til. Hvorfra vet jeg ikke. Jeg har et oppsett her, hvor de to siste delene er henholdsvis konklusjon og avslutning. Hva er forskjellen? Jeg tror jeg har skrevet en mellomting mellom de to nå.
06.17: Nå er det gjort. Det ble 1138 ord til slutt, langt mindre enn jeg hadde håpet på, men jeg vet om folk som har fått godkjent med like få ord, så det skal nok gå bra. Nå skal jeg sove lenge!