Dag 3 – Åstarunden og videre planer

Jeg må innrømme at det var veldig godt å sove i en skikkelig seng, selv etter bare én natt ute i telt. Et par ganger i løpet av natten ble jeg vekket av katten min, Lykke, som var så fornøyd med å se meg igjen at hun måtte hoppe rundt i senga mi.

Jeg sto ikke opp før klokka var nærmere halv ti, og da hadde både mor og far forlengst forlatt huset. På kjøkkenbordet lå det en melding fra mamma om at hun var stolt av meg og at jeg kunne ta meg til rette. Jeg tok begge deler som en selvfølge allerede, men det var fortsatt koselig.

Etter frokost begynte jeg å lete rundt i huset etter en liten sekk jeg kunne bruke til en dagstur. Været var knallbra igjen, så jeg måtte bare komme meg ut og strekke på beina igjen så fort som mulig, men så ikke noe poeng i å drasse på den enorme sekken min.

Utsikt over Glomma lngs Østre Åbuveien på Åsta Øst.
Utsikt over Glomma langs Østre Åbuveien på Åsta Øst.

På kottet fant jeg en passende sekk, og jeg pakket med meg litt førstehjelpsutstyr, en regnjakke og litt sjokolade jeg fant i et skap (jeg fikk beskjed om å ta meg til rette, ikke sant?). Så plastret jeg føttene med ferske gnagsårplaster og fylte vannflaska og gikk ut døra litt før tolv.

Jeg hadde ingen konkret plan om hvilken rute jeg skulle ta, men jeg visste at jeg måtte være hjemme rundt middagstid, og at jeg hadde lyst til å gå en tur innom Nesvangen utenfor Rena sentrum, hvor Østerdalsleden av Pilegrimsleden starter. Jeg gikk sørover, selv om Nesvangen ligger nord for Åsta. Jeg hadde nemlig en vag idé om at det skulle gå an å gå til Rena via Julussdalen.

Etter hvert som jeg gikk kom jeg derimot litt i tvil, og bestemte meg for å dobbeltsjekke hvor lang den ruta var. Et kjapt Google-søk fortalte meg at den ruta er på nesten fire mil, som var litt vel ambisiøst for et formiddagsprosjekt. Så jeg bestemte meg for å gå den litt snillere Åstarunden (også kjent som Den store brurunden) i stedet. Det betød mer asfalt-trasking, men jeg trøstet meg med at jeg ikke hadde 27 kg ekstra vekt på ryggen.

Kalvmarka.
Kalvmarka.

Siden jeg nå skulle gå Åstarunden måtte jeg selvfølgelig ta en liten avstikker etter at jeg hadde passert Glomstadbrua og Kalvmarka, og besøke Mommo. Idet jeg vandret opp gårdsplassen hennes så jeg at hun satt på verandaen og nøt solskinnet. Hun ser litt dårlig, så det var ikke før jeg nesten sto på verandaen at hun kjente meg igjen. «Næmmen, er det deg? Har du gått helt hit? Kommer du alene du da?»

Mommo leser ikke bloggen min, så jeg måtte forklare hvordan ting hang sammen. Så fikk jeg lov til å gå og hente meg en is, og jeg satt og snakket med henne i et kvarters tid før det begynte å rykke i vandrerfoten igjen. Jeg fikk en god klem og la i vei nordover mot Rena.

Utsikt over nye Riksvei 3, retning sør.
Utsikt over nye Riksvei 3, retning sør.

For et par år siden ville det ha vært en risikosport å gå mot Rena fra Åsta Vest, vandrende langs en smal og tungt trafikkert Riksvei 3, men etter at den nye riksveien har kommet på plass så har den gamle veien blitt gjort om til lokalvei, og den er en adskillig mer avslappet affære. Jeg møtte to personbiler og én traktor i løpet av den timen det tok å gå til Rena.

På Rena kjøpte jeg meg en flaske brus og litt mer gnagsårplaster, så la jeg kursen mot Åmøtet og Nesvangen for å se om jeg kunne finne starten på Østerdalsleden.

Utsikt mot Rena fra Nesvangen.
Utsikt mot Rena fra Nesvangen.

Jeg forventet å finne en sånn merkestein som de jeg var vant med å finne på viktige steder langs Gudbrandsdalsleden, men etter å ha ruslet rundt på hele Nesvangen fikk jeg ikke øye på noe som helst. Først da jeg begynte å gå hjem igjen fikk jeg brått øye på et kjent syn på den andre siden av veien, litt nord for Nesvangen: en tynn stolpe med mørkerød maling på toppen.

Jeg krysset veien og klatret opp bakken til der hvor Østerdalsleden starter, rett på baksiden av en gammel kraftstasjon. Det er et meget anonymt og unnselig sted, og det er ingenting som indikerer at dette er starten på en mange hundre kilometer lang tursti som leder helt til Trondheim. Ingen avstandsmarkering eller «Denne veien til Nidaros». Alt som står er «Natur-kulturled» på et skilt, og det velkjente symbolet til Pilegrimsleden.

Starten på Østerdalsleden er veldig anonym, men absolutt innbydende.
Starten på Østerdalsleden er veldig anonym, men absolutt innbydende.

Jeg gikk femti meter bortover den smale skogsstien, så begynte magen å rumle, så jeg vendte på hælen og gikk hjem til middag.

Totalt ble det 25 000 skritt og ca. 17 km, ikke dårlig for en formiddag.

Videre planer

Etter middag og fars middagshvil ble jeg kjørt til Elverum hvor jeg tok bussen hjem igjen til Gjøvik. Underveis grublet jeg litt mer, og kom fram til følgende:

På fredag har jeg en tannlegetime i Hamar, ca. klokka 11. Jeg hadde egentlig avtalt at jeg kunne komme innom på veien nordover, på ad hoc-basis, men siden planene endret seg ringte jeg og bestilte en konkret time i stedet. Så da har jeg et fast holdepunkt: vær på Hamar innen fredag. En kjapp titt på kartet tilsier at det vil ta meg i underkant av to dager å gå fra Lillehammer til Hamar, så da er det det som er planen min nå.

Jeg har bare et par ærend jeg må gjøre i morgen tidlig, jeg har et par småting jeg må handle for å optimalisere innholdet i sekken, så legger jeg altså ut på ny vandring, fortsatt langs Pilegrimsleden, men i motsatt retning.

De første 50 meterne av Østerdalsleden.
De første 50 meterne av Østerdalsleden.

Etter tannlegetimen på Hamar så tar jeg meg helgefri, og fra mandag igjen så får jeg følge av Eivind og Therese, som også har hatt litt ferieplanleggingsproblemer, og har sett sitt snitt til å bli med meg på vandringen. Vi har ikke spikret planene 100% enda, men det ser ut til at vi skal gå nordover fra Gjøvik og gå i tre dager, for så å reise tilbake til Gjøvik på onsdag.

Alt i alt blir det ikke to hele uker med vandring, men til syvende og sist er det nok ikke noen dårlig idé å dele opp turen i mindre biter.

PS Til Kamilla: Jeg vet jeg lovet å skrive om pakkelista mi, men det ble ikke plass til det i dette innlegget. Jeg skal prøve å skvise det inn i et senere innlegg.

One thought on “Dag 3 – Åstarunden og videre planer”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *