Mini-anmeldelse: Blond og blondere

Rett oppunder jul hvert år inviterer IMT på «julekino», hvor målet (tilsynelatende) er å vise en film som er så inspirert dårlig at den blir morsom. Selv har jeg hatt æren av å få være med på denne tradisjonen de siste tre årene.

Skjermbilde fra filmen Plan 9 From Outer Space, en gruppe mennesker som ser litt forvirret ut
«One thing's sure: Inspector Clay is dead — murdered — and somebody's responsible!»

I 2008 så vi den fantastiske Plan 9 From Outer Space, og i fjor det norske makkverket Showbiz med Tom Mathisen, Herodes Falsk, Anette Stai, Marius Müller og en rekke andre usannsynlige norske B- og C-kjendiser fra 80-tallet. I år ble lista muligens lagt litt for lavt, med Blonde and Blonder.

Denise Richards og Pamela Anderson spiller Dawn og Dee, to hjelpeløst dumme blondiner som på uforklarlig vis (bokstavelig talt, jeg skjønte ikke hvordan det skjedde) blir forvekslet med leiemorderne The Cat og The Kitten, som selvsagt er brunetter. De får i oppdrag å «ta seg av» (take out) en viss Mr. Wong (han er sikkert fransk, hvis han ikke muligens er italiensk), og legger ut på det de tror er et eskorteoppdrag. Eller noe i den dur.

Filmplakat for filmen Blonde and Blonder
Ikke se denne!

De såkalte filmskaperne har visst en greie for åndssvake tospann, for det er ikke bare katten og kattungen som er ute etter stakkars Dawn og Dee, men også et par håpløse politietterforskere og to enda mer hjelpeløse mafia-håndlangere. Disse radarparene glimrer stort sett med sitt fravær, så det er Pamela og Denise som står for brorparten av de platte vitsene. Vitsene blir ikke bedre av at de nevnte damemenneskene klarer å underprestere som skuespillere i denne filmen.

Filmens komiske høydepunkt er kanskje da jentene blir med en svingdør rundt et par ganger. Eller da kjæleskilpadden deres gjemmer seg under senga mens de øver på et dansenummer. En løpende vits er i hvert fall at blondinene ikke vet forskjellen på høye og lave tall, eller om ni måneder er mer eller mindre enn et år. Det er stort sett dette nivået vitsene ligger på.

Scene fra filmen Jay and Silent Bob Strike Back: fire jenter i trange lærdrakter
Heller dette enn Blonde and Blonder

Med tanke på valget av skuespillere så skulle man kanskje tro at filmen i det minste var severdig med lyden avslått, men man har åpenbart satset på å holde aldersgrensen så lav som mulig, så det er ikke engang noe særlig med hud å se. Faktisk er det de farlige brunettene som står for det mest sexy innslaget, da de stort sett opptrer i ettersittende lærdrakter. Men vil jeg se slikt så setter jeg heller på den hysteriske Jay And Silent Bob Strike Back.

Denne filmen havner rett og slett på min «bunn fem» over tidenes dårligste filmer. Den var rett og slett så dårlig at jeg måtte skrive dette innlegget …

DHL og fakturaer

Det er ikke ofte jeg oppfører meg som en vanskelig kunde, men i dag hadde jeg en noe uventet opplevelse i forbindelse med en faktura fra DHL, så jeg måtte bare. Den siterte teksten burde vel egentlig være selvforklarende (sendt inn via webskjema på dhl.no/kontakt):

Kjære DHL,

jeg ble ikke lite forundret da det i dag dumpet ned et inkassovarsel fra dere (1. purring, med trussel om at dere går til inkasso om FJORTEN DAGER!), dette på en faktura som ble utstedt av dere for noe over to uker siden. Jeg hadde ikke sett på datoen på den, for jeg regnet med at fristen ville tillate meg å motta min månedlige lønn først.

Jeg er på vei inn i nettbanken nå for å gjøre min rutinemessige fakturabetaling, og skal selvfølgelig betale deres faktura, men jeg føler det er på sin plass å uttrykke min misnøye over deres bruk av betalingsfrister på en så lite som en uke (fra fakturadato, altså ikke fra det tidspunktet det er fornuftig å regne med at jeg i det hele tatt har mottatt fakturaen). Jeg hadde i praksis fire-fem dager på meg på å betale.

60 kroner i gebyr etter en så kort frist er helt tullete, og jeg håper inderlig for dere at slik praksis ikke er det som holder hodene deres over bunnlinjen.

Skjerpings!

Hilsen Einar Jørgen Haraldseid

PS: hadde det drept dere å tilby en e-postadresse man kunne henvende seg til istedet for sånne håpløse webskjemaer?

Kindle vs. Kindle

IT-tjenesten har nettopp investert i to eksemplarer av de nye Kindle-versjonene, en DX og en vanlig med kun WiFi. I dag stjal lånte jeg med meg sistnevnte hjem for å sammenligne den med min egen versjon fra forrige versjon, og jeg er rett og slett forelsket. Den nye Kindle er lettere, raskere, mindre, har bedre kontrast og har til og med mer fornuftig knappe-layout.

Noen som vil kjøpe en gammel Kindle? Den er i perfekt stand, og har originalt lær-omslag (jeg kledde av den for å ta bildet under).

En webfont til besvær

Jeg har, etter å ha prokrastinert det i et par år, endelig somlet meg til å lage et nytt design til hjemmesiden min og bloggen. Du sitter muligens og ser på resultatet av dette akkurat nå (med mindre du bruker RSS, Planet eller jeg har byttet design igjen).

Det jeg ønsket å oppnå var å videreføre design-elementer fra det forrige designet mitt, som jeg aldri ble helt fornøyd med, samtidig som jeg holdt det hele så enkelt som mulig. Jeg tror jeg har lykkes med det i det store og det hele, men da jeg bestemte meg for å ta i bruk @font-face for å lage headeren min ble ting fort ganske hårete.

Jeg bruker til vanlig Google Chrome, og mesteparten av designarbeidet mitt gjorde jeg med referanse til denne nettleseren, i den tro at alt var flott og fint i de andre nettleserne som følger standarder. Jeg visste jeg ville måtte gjøre noen ekstra-grep for å få IE8 til å oppføre seg, men det er som forventet, og det skal jeg ikke gå inn på her (utover det at det finnes et fint verktøy for å konvertere TTF- og OTF-fonter til de andre rare formatene ulike nettlesere krever hos Font Squirrel, og en grei teknikk for å få flest mulig nettlesere til å fungere er beskrevet her).

Jeg fant nemlig uventet motstand hos ingen ringere enn Firefox. Det har seg sånn at jeg har to domener: haraldseid.net, som jeg bruker for typiske «hjemmeside-ting», altså meget statisk innhold, og slaskete.net, som jeg tidligere delte med Amund og Sverre, til blogg. Begge domenene kjører fra samme server. Jeg utviklet først designet mitt på hjemmesiden, siden det er en meget triviell oppgave med flate HTML-filer osv. Alt var fint og flott. Så skulle jeg arve dette designet til WordPress-bloggen her på slaskete.net, og da ville plutselig ikke den fine fonten i headeren vises i Firefox lenger!

Jeg lette etter feil og bugs og overstyringer fra andre CSS-er, jeg brukte Firebug og jeg prøvde å validere CSS-en (som selvsagt ikke validerer, på grunn av alle de eksperimentelle funksjonene jeg bruker) i ulike validatorer. Til slutt måtte jeg ty til Google, og fant etter hvert ut at:

Firefox nekter vanligvis å vise en webfont (definert med @font-face) fra eksterne URL-er, med mindre denne eksterne webserveren er konfigurert til å tillate det! Grunnen til dette er at man ønsker å begrense «piratkopiering» og uautorisert bruk av webfonter. Nå er det så vidt jeg vet bare Firefox som gjør dette, jeg opplevde i hvert fall ikke problemet med andre nettlesere.

Så hvordan får man Firefox til å akseptere at fonten man linker til er gangbar? Jo, med HTTP-headerne! Her er hvordan du gjør det med Apache:

Først og fremst må du sørge for at mod_headers.so er aktivert, hvordan man gjør dette varierer fra server til server, men under Debian gjorde jeg rett og slett sånn:

a2enmod headers
/etc/init.d/apache2 restart

Med dette på plass så oppretter man en .htaccess-fil i den mappen som fonten ligger, med følgende innhold:

# example Apache .htaccess file to add access control header

<FilesMatch "\.(ttf|otf)$">
<IfModule mod_headers.c>
Header set Access-Control-Allow-Origin "*"
</IfModule>
</FilesMatch>

Mer info og kilde for løsningen er hos Mozilla Hacks.

Kurs i Oslo

Jeg sitter nå i et kursrom hos Crayon i Nydalen i Oslo. Det er en time til dag to er overstått, og det betyr at vi snart er gjennom den øverste av de permene som man ser på bildet. Begynner å nå grensen for hvor mye info man kan klemme inn i hodet på kort tid.

To meget tykke permer i A4-format.

Disse permene inneholder pensumet for fem dager med kurs.

Oh, forresten, jeg har visst begynt å blogge igjen.