Dette begynner å bli latterlig

Nå har jeg nettopp kommet inn igjen i leiligheten min etter at brannalarmen gikk to på tre. Først trodde vi at vi skulle få skrudd av faenskapet ved hjelp av det nye kontrollpanelet nede i lobbyen, men den gang ei. Det kan riktignok forstås at det er sånn, potensiell felle som det er. Vi fikk i det minste se hvor alarmen var utløst, så jeg og Amund gikk for å undersøke. Heisen gikk, som vanlig, til tross for at alarmen sto og gikk. Det skal selvsagt ikke skje. Det var noen i 912-916-gangen som var synderen denne gangen, noe som sikrer niende etasje en noe tvilsom rekord: alle hybelgangene der oppe har nå klart å utløse det nye alarmsystemet.

Vi trodde at brannvesenet skulle dukke opp, men der tok vi også feil. Etter et kvarter med infernalsk bråk bestemte jeg meg for å ringe Arne. Jeg ble nødt til å ringe hustelefonen hans, og vekte nok dessverre hele huset. Men må man så må man, man må regne med litt svinn. Alarmen ble skrudd av på noe som tross alt ble rekordtid: tjue minutter etter at alarmen gikk. Nå skal jeg legge meg, for i morgen må jeg tidlig opp for å rekke en buss til Elverum. Jeg skal hjem for første gang siden påskeferien. Skal bli godt å sove i en seng der jeg kan være trygg på at alarmen ikke skal gå midt på natta.