Jeg gjør så godt jeg kan for å bruke korrekt språk mens jeg er ombord, så jeg ikke avslører meg selv som den landkrabben jeg er. Dermed heter det ikke «vindu», det heter «koøye». Det heter ikke «etasje», det heter «dekk». Det heter ikke «rom», det heter «lugar». Henholdsvis «porthole», «deck» og «cabin» på engelsk, selv om sistnevnte omtales som «stateroom» på moderne cruiseskip. Og ja, ikke minst: vi er ikke på en båt, vi er på et skip.
Dette hadde vært mye enklere om ikke mannskapet ombord til stadighet brukte gale ord og uttrykk. Jeg liker å tro at det skyldes at de må kommunisere med cruiseturister dagen lang. Jeg tror jeg hadde blitt gal etter meget kort tid hvis jeg hadde jobbet på et cruiseskip og måtte omgås folk som … vel, meg … dagen lang. Hjernen skrus av når man er på ferie.
Når jeg er inne på nautiske ord og uttrykk så har jeg underholdt meg selv med å komme på ord og uttrykk som stammer fra sjøfart, men som har sneket seg inn i dagligtalen: «Gå i dørken» for å besvime, «stopp en hal» når man skal be noen avbryte en eller annen aktivitet, «sette alle kluter til» for å gjøre alt man kan, «splitte mine bramseil» som et mildt kraftuttrykk (er det noen som sier det lenger?), å bli «akterutseilt» når man ikke henger med lenger, og «skvære opp» når man blir enig igjen etter en konflikt. Sistnevnte kommer fra engelsk «square» – et skværseil er et firkantet råseil (tenk vikingskip), og hvis man skal gjøre ting pent og pyntelig til sjøs så skal man sørge for at det fremstår som en firkant når man ser skipet forfra.
Om du også synes at språk og opphavet til ord og uttrykk er interessant så kan jeg anbefale podcasten «The Allusionist».
On with the show.