I dag har jeg fått utlevert to nye prosjekter som skal være ferdige den første uken i mai. Det første prosjektet er i og for seg greit, bare jeg plager foreleseren nok. Det går ut på å ta rådata fra en CMOS-brikke på et digitalkamera og gjøre det til et så pent bilde som mulig.
Det er det andre prosjektet jeg fikk utlevert i dag som kommer til å gi meg svettetokter de neste par ukene. Det er så ille at jeg ikke vet hva jeg skal si engang. Det må nevnes at foreleseren i faget er helt ubrukelig og sier aldri noe nyttig i forelesningene, men likevel forventer han av oss at vi skal ekstrapolere det vi trenger ut fra det usammenhengende mølet han kommer med.
Altså, noen forelesere tar små avsporinger fra stoffet underveis for å live opp forelesningen. Små vitsetegniner, videoklipp eller anekdoter er en bra løsning. Denne foreleserens avsporinger er regelrette avsporinger, i ordets rette forstand. Togulykker. Katastrofer. De skaper bare forvirring, og i den grad de er underholdende så er det helt ufrivillig. De som har hatt forelesninger med denne mannen vet hva jeg snakker om. Men nå sporer jeg selv av her. Meningen jeg prøver å få frem er at vi, i løpet av de ytterst få forelesningene vi har hatt om dette stoffet, ikke har fått noen som helst forutsetninger for å utføre oppgaven vi er pålagt. For å oppsumere: jeg har meget lite til overs for denne mannen fra før av, og det ble ikke bedre nå.
Og på toppen av dette er det umulig å begynne med noen av disse siste prosjektene før den 20. april, for det er førstes da vi er ferdige med prosjektet i Systemuvikling som jeg har nevnt tidligere.
Dette betyr antageligvis også at jeg ikke kan komme hjem neste helg heller, som jeg egentlig hadde planlagt.
Åh, jeg må nesten nevne:
Fra: Vegard
Kunne du tenke deg å sitte i Sopp-styret?
Mitt svar
Hmmm. Er jeg nødt? Hvis dere sliter, så…
Fra: Vegard
Vi sliter… :)
Mitt svar
Ok da. Det ryktes at det er lønnet.
Fra: Vegard
Det stemmer. Ca. 10.000,-
Mitt svar
Solgt;)