Dag 1 – Oslo til Skedsmo

Søndag morgen

Alarmen ringte kvart på sju, bare for at jeg skulle få bruke slumre-knappen og sove til sju. Planen gikk i vasken, for jeg ble lys våken, og rullet ut av senga ti på. Jeg har ikke fått voldsomt mye søvn, for jeg var oppe til halv to i natt og gikk over sekken en siste gang. Nå står jeg med skoene på, klokka er ti på ni, og jeg må slå ihjel litt tid før jeg spenner på meg sekken og går ned til Amund.

Den siste hjemmelagede kaffekoppen på en stund.
Den siste hjemmelagede kaffekoppen på en stund.

Men la oss snakke litt om gårsdagen først.

Mesteparten av gårsdagen gikk med på å ha Gudfaren-maraton sammen med Lars og Eivind. Det virket som en passende oppvarming før en to ukers fottur. Etter at de gikk hjem gikk det opp for meg at jeg hadde glemt å skrive ut kartene over ruta vår, så jeg gikk opp på skolen for å gjøre det. For å få plass i kartlommen måtte kartene beskjæres, og da fikk jeg gleden av å lære meg hvordan en papirkutter fungerer. Så det var også en ting å gjøre natt til søndag. Kartene er nå ferdig trykket og ligger i en av sidelommene.

Etter at jeg har lagt til mat og vann i sekken så har den lagt urovekkende mye på seg, innholdet har begynt å stikke opp i topplokket. Det viser seg altså at 125 liter er akkurat nok. Nå har jeg brukt opp tiden, så jeg får spenne på meg sekken og stikke ned til Amund. Men før jeg går har jeg et siste punkt på sjekklisten: innveiing.

Jeg veier nå 83.2 kg. Sekken veier 27.7 kg. Dette er litt over anbefalt bærevekt, men jeg klarer ikke helt å se hva jeg kan avse, så jeg får bare prøve.

Oslo

Amund og jeg, ved godt mot ved reisens start.

Vi rekker toget fint klokka halv ti, og ruller inn på Oslo S halv tolv. Der ble vi møtt av Kristoffer og Linn (TM0rPh og LATP blant venner), som nettopp hadde sendt avgårde Tonje (Antonia) på bussen. De hadde glemt å ta med cookies til oss, men det gjorde ingenting, for de fulgte oss til Minneparken i stedet. Vel fremme var det frem med fotoapparatet for å knipse bilder av avstands-markøren som sto der, og vi la i vei klokka 12.02. Linn og Kristoffer bestemte seg for å følge oss bort til Alna.

I tillegg visste Linn om en alternativ startrute, via Svartdalparken, som skulle være mye hyggeligere å gå langs enn den gatepregede startruta som Pilegrimsleden har lagt opp til. Vi fulgte villig med, og ganske riktig: starten var veldig fin. Vel fremme på Alna fant vi igjen Leden, og tok farvel. Nå var det bare Amund, meg og landeveien som gjensto.

De første kilometerne gikk gjennom ulike boligstrøk i utkanten av Oslo, og var sterkt preget av asfalt og oppoverbakker.

Etter en stund kom vi omsider frem til Stovner, og der ble vi møtt av Tonje (en annen Tonje enn forrige Tonje), som egentlig også hadde tenkt å møte oss for å se oss avgårde, men forsov seg. Hun fikk så dårlig samvittighet(!) at hun tok med seg cookies(!!!) til oss. Vi slukte to cookies hver, og tok farvel. Det må ha vært magiske cookies, fordi:

Plutselig befant vi oss på en skogssti. Vi hadde ankommet den gamle Kongeveien, som går over Gjelleråsen. Det var en veldig brå forandring både i stemning og i vanskelighetsgrad. Vi hadde hold veldig god fart siden starten, all den tid vi stort sett gikk på asfalt eller gode grusveier. Nå gikk vi plutselig i bratt og ulent terreng, nesten rett oppover, og uten særlig veidekke å snakke om. Det var veldig tungt. Og veldig vakkert.

Fra Kongeveien opp til Gjelleråsen.

Vi kom oss til slutt til toppen, og der fant vi en idyllisk leirplass med bålplass og benker. Vi tok en pust i bakken, men ble umiddelbart overfalt av mygg og knott, og slo raskt retrett. Nå startet nedstigningen. Det var nesten like hardt som klatringen opp, og enda farligere. Jeg gled på en glatt sten og fikk et vondt og forstuet håndledd som belønning.

Det er sent nå, så resten av dagen kan oppsummeres slik: slitsomt, hyppige pauser, variert landskap.

Til slutt begynte klokka å nærme seg ni, og vi ble ganske desperate etter å finne en leirplass. Vi begynte også å gå tom for vann, så vi stanset på et gårdstun rett før vi ankom Skedsmo for å be om litt vann og om det var mulig å finne en leirplass i nærheten.

Teltene er ferdig slått opp den første kvelden.
Teltene er ferdig slått opp den første kvelden.

«Nei, leirplasser er det dårlig med, men dere kan jo slå opp teltene deres her i hagen.»

Helt fantastisk, vi har opplevd vår første gjestmildhet langs Pilegrimsleden. Vi reforhandlet teltplassen litt, vi slo opp bak et verkstedskjul, men vi fikk fortsatt låne en dusj før maten. Det ene egget jeg har drasset på i hele dag hadde blitt ettertrykkelig most i sekken, men jeg hadde heldigvis pakket det inn i en pose. Det ble likevel noe kliss, men etter en sånn dag gjorde det ingenting.

Den første middagen tilberedes.

Nå er klokka halv ett, så jeg runder av og lukker øynene. Jeg har pådratt meg selskap av minst fem mygg her i teltet, så jeg er spent på nattesøvnen.

Én kommentar til «Dag 1 – Oslo til Skedsmo»

  1. Ååå så spennende! Hadde jeg vist dette skulle jeg stått i Oslo og heiet jeg også! 😊

    Anbefaler forresten å ta en nattvandring på turen. Her sørover blir det ikke uoverkommelig mørkt og det er helt magisk og fredelig å gå om natten. 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.