Nå har jeg vært såpass slapp med bloggingen igjen at jeg har begynt å få reaksjoner. Hyggelig å vite at folk leser det jeg suller ned her i det minste. Nå kommer det et innlegg jeg håper skal tilfredsstille massene. Jeg har jo faktisk ikke skrevet noe her siden i fjor!
Jeg kan vel kanskje ta det siste og mest interessante først, siden jeg har en ekkel følelse av at folk kanskje mister interessen etterhvert.
Den lange versjonen
Før jul var jeg på jobbintervju hos vikarbyrået Proffice, angående et oppdrag hos Terra. Nå på torsdag ringte Proffice meg igjen, også denne gangen valgte de å ringe klokka ni, midt i skjønnhetssøvnen min, og lurte på om jeg var interessert i et nytt intervju hos Terra på fredag. Dette var altså ensbetydende med at jeg var gjennom det første nåløyet, og jeg svarte ja. Intervjuet skulle være klokka ni, var det greit? «Øh. Ja, det må vel det …». Så sovnet jeg igjen. Selve intervjuet følte jeg gikk veldig lett, spesielt med tanke på at det var de to jeg snakket med som sto for mesteparten av snakkingen. Hele seansen tok en halvtime, og klokka ti var jeg tilbake på Sørbyen og nærmest stupte i sengen og sov til tre. Mens jeg sov hadde Proffice prøvd å ringe meg, og da jeg ringte tilbake kunne de fortelle at jobben var min hvis jeg ville ha den.
Den korte versjonen
Jeg fikk jobben hos Terra!
Hva jeg tok meg til i jula
I jula tok jeg livet med knusende ro. Jeg lot eksamensresultater være eksamensresultater, og Internett være Internett, og lot humla suse. I den grad humla suser om vinteren, vel å merke. Lille julaften måtte jeg riktignok ta i et tak for at alt skulle være klart til julekvelden, men det var ikke noe problem. Fjorårets julefangst omfatter blandt annet bestikk for 12 personer (nå mangler jeg bare fler tallerkner, så kan jeg la det gå et par uker mellom hver gang jeg tar oppvasken), en genser, et par heftige Koss hodetelefoner med mikrofon, «Knife of Dreams» av Robert Jordan, x antall par sokker, to såpestykker(!) og en fin-fin dokumentmappe.
I romjula tok jeg det altså med ro. Solveig Regine okkuperte XBoxen min mens Eivind tok beslag i PC-en min, så jeg hadde bare én ting å gjøre: lese boka jeg hadde fått. Dette var da også nøye planlagt, for boka var fra meg selv, og er oppfølgeren til en bok jeg leste ferdig på lille julaften.
Robert Jordans «Knife of Dreams», bok 11 i Wheel of Time™-serien, er en virkelig forbedring fra forrige bok, «Crossroads of Twilight», og de to før den også. Det er tydelig at Jordan og forlaget har tatt seg bedre tid med denne boken enn de forrige, boken har utrolig mye bedre fremdrift, og det skjer masse spennende ting. Nå virker kanskje boken ekstra bra for meg, siden jeg hadde lest ferdig den forferdelig skuffende CoT dagen før, men jeg pløyde i hvert fall gjennom bokens 750 sider på fire dager.
Siden jeg nå ikke var mer enn halvveis gjennom romjula tok jeg like godt tak i boken som pappa fikk av meg og Eivind til jul, Herman Lindquists biografi om Napoleon. Dette var også en murstein på 500 sider eller så, men var overaskende lettlest. Lindquist er en av Sveriges mest leste forfattere, så det skulle vel nesten bare mangle. Boken var interessant nok, men skjemmet seg litt ut med en god del unødvendige skrivefeil og annet slurv. Dette er nok snarere oversetterens og det norske forlagets feil enn forfatteren selv. Napoleon presterte blant annet å feire sin 43-årsdag to ganger i løpet av boken. Det forfatteren derimot selv er skyld i, er at han fokuserte vel mye på Jean-Baptiste Bernadotte, den senere kong Carl XIV Johan av Sverige. Men boken er nå engang skrevet for et svensk publikum, så det må også gå. Ellers savnet jeg litt mer omtale av Britenes kamp mot Napoleon, på havet og på den Iberiske halvøya. Begge disse tingene ble forbigått med bare en håndfull setninger. Alt i alt tror jeg pappa kommer til å kose seg med denne boka når han får tid til å lese den, og jeg kan anbefale den til andre historieinteresserte også.
Det var det jeg kommer på å fortelle om, jeg har garantert utelatt et eller annet. Jeg går for tiden og venter på eksamenskarakterene mine, jeg har enda ikke fått tilbake en eneste.