Om jeg sa at denne lørdagen som nettopp er over var kjedelig, så hadde jeg fart med løgn. Nå er jeg heldigvis en ærlig kar, så jeg kommer med sannheten: det har skjedd mye i dag (i går).
Den begynte riktignok ganske tregt, jeg sov lenge og ble sittende foran PC-en i et par timer som vanlig. Så kom jeg i skade for å forville meg inn på #stronde på EFnet. Der skjedde to ting: jeg fikk tilbud om å få låne en Xbox av Bjørn, og jeg fikk tilbud om å være med en tur på Lidl. Jeg sa «ja takk» til begge deler. Akkurat som Ole Brumm. Turen til Lidl gikk greit. Vi var spente på om det var åpent til åtte, og det holdt stikk. Klokka kvart på åtte veltet vi (Rune, Lars, Bjørn og jeg) oss ut av bilen og veltet videre inn på Lidl. Det var alles jomfrutur, og det var fryktelig spennende. Turen er forøvrig fotografisk dokumentert her.
Så tok vi turen hjem til de staute karene igjen, hvor jeg plukket opp Xboxen. Deretter ble jeg kjørt hjem, og jeg begynte å leke meg med det nye leketøyet. Her kunne historien ha sluttet idet jeg begynte å spille Fable, men den gang ei. Og nå må jeg komme med litt tilleggsinformasjon.
Grunnen til at vi fikk muligheten til å dra på Lidl var at Torbjørn (CrZy_T) skulle på julebord på Huset. I den forbindelse fikk de før nevnte staute karene låne bilen, mot at Torbjørn skulle bli kjørt hjem på slutten av julebordet.
Nå er vi tilbake hos meg, og jeg spiller Fable. Så ringer mobiltelefonen. Jeg legger merke til at det er Torbjørn som ringer, og idet jeg trykker på svarknappen så tenker jeg «hva nå da?». Samtalen foregikk omtrent sånn:
«Har du mulighet til å åpne døra på Sørbyen?»
«Ja… eh… et lite øyeblikk så.» (Jeg går til heisen)
«Ja, vi har ei som er jævelig full her. Hu bor her et sted.» Jeg åpner døra. «Tusen takk, tusen takk.»
Jeg tenkte egentlig ikke mer på det, men lot døra mi stå oppe i tilfelle Torbjørn fikk lyst til å stikke innom etter å ha avlevert «pakken». Ganske riktig, noen minutter senere står han i døra.
«Vi finner ikke nøkkelen hennes noe sted. Hun trenger et sted å sove i natt…»
Rett og slett, for å gjøre en lang historie litt kortere på tampen, nå ligger det ett stykk full studine på sofaen min og sover. Og jeg får ikke spilt mer Fable.