For snart en uke siden klarte jeg å gjøre noe jeg til min stolthet ikke hadde fått til inntil da. Jeg bikket et nesten fullt glass saft opp i tafstaturet mitt. Jeg koblet det raskt ut og satte igang livreddingsforsøk, men etter to dagers kamp måtte jeg bite i gresset, det ville ikke fungere 100% lenger. Til og begynne med hadde jeg de klassiske «ta tre tegn, trykk én gang»-symptomene, som ble gradvis borte, men det som aldri ville fungere igjen var shift-tastene. Uten dem kan man jo ikke leve, så jeg ble nødt til å se meg om etter en erstatning.
Redningen ble et Microsoft Wired Keyboard 500. Av høydepunktene kan jeg nevne at det er billig (like over hundrelappen), minimalistisk, dailigt å skrive på, og at det er «spill-resistant», altså det skal tåle en dusj med gul saft. Det eneste jeg ikke digger med det er at funksjonstastene mellom bokstavtastene og nummertastene er lagt ut som to i bredden og tre i høyden. Dette blir selvsagt en vanesak, men i begynnelsen kommer jeg nok til å bomme som en helt.
PS. jeg har ikke skrevet «tafstatur» ved et uhell. I was first!
Du ville latt «tafstatur» gå over i historien som en tilfeldig skrivefeil hvis ikke jeg hadde påpekt det geniale ved begrepet med min kommentar «tafstatur ftw» på #kopweb!
Ok, da sier vi det. Alltid hyggelig å få positive tilbakemeldinger i hvert fall :)
Jeg regnet med at du ville ta min kommentar som hyggelig by default og gadd derfor ikke hyggeligfisere den. :P