I kveld var jeg på bandkveld på Huset. Det ringer fortsatt i ørene mine, men alt i alt var det en bra kveld. Ble litt lei mot slutten, og jeg tror jeg muligens stakk av før det siste bandet begynte å spille. Men jeg hadde ikke mer plass på kameraet mitt, og jeg begynte å føle meg litt uvel. Uansett har jeg tatt meg tid til å gå gjennom alle bildene og legge ut de få jeg syntes ble bra nok for publisering. Man finner dem alle ved å trykke på følgende bilde:
På samme dag som jeg var ferdig med oppdraget mitt hos Terra mottok jeg i posten noe som sørger for at jeg går i minus: jeg har kjøpt meg ny laptop!
Vidunderet heter ThinkPad R50e, og kostet meg den pene sum av 6 200,-. Specsene er helt greie, dette skal ikke være noe fartsvidunder: Intel Celeron M 360 (1,40 GHz), 512 MB RAM, 40 GB harddisk. Skjermkortet forbigås i stillhet. Den gode nyheten er at PC-en er svært godt støttet i Linux, spesielt det trådløse Intel-baserte nettverkskortet. Så nå kan jeg endelig dra nytte av det fine trådløse nettverket på HiG jeg også. Selv om jeg i dag oppdaget at det ikke er dekning i C007. Man har allerede begynt å klage sin nød til IT-tjenesten …
Ellers er jeg som sagt ferdig med oppdraget hos Terra Boligkreditt allerede. Jeg forsto fort at det bar galt av sted, siden ~ingen ringte. På åtte arbeidsdager har jeg hatt den ære å motta én – 1 – samtale som hadde noe med jobben min å gjøre. Ellers har jeg hatt mange feiloppringinger og slikt.
Nå sitter jeg og gruer meg litt til å være vakt på Huset i kveld, for jeg er meget trøtt og sliten. Heldigvis er det ikke noe spesielt arrangement i kveld, så jeg satser på at jeg slipper billig unna. Og i morgen har jeg fri, så jeg skal ødelegge døgnrytmen min til de grader.
Merker også at mange folk er bortrest i helgen, noen(TM) er i London (lucky bastard) mens andre er på Hafjell. God tur alle sammen!
Nå er jeg tilbake på Gjøvik etter å ha vært hjemme på Åsta fra lørdag til søndag. Jeg burde egentlig begynt å støvsuge og vaske leiligheten min, men tenkte jeg heller skulle kaste bort litt tid på bloggen først. Hele uken som har vært var skikkelig stress, til tross for at jobben min viste seg å være rolig.
Sa jeg rolig? Jeg mener ROLIG. Rolig som på narkoleptikernes landsmøte. På fem ganger fire timer tok jeg imot én henvendelse som hadde noe med kampanjen på TV å gjøre. Ellers har vi fått masse feiloppringninger, om alt fra ferjetider til pizzabestilling. Etterhvert som timene gikk uten respons begynte vi fire som betjente telefon-«køen» å ane at det kunne bli aktuelt med nedskjæringer, og ganske riktig, nå skal oppdraget mitt bare vare til onsdag i neste uke. Litt trist, med tanke på at jeg hadde trengt pengene, men det er ikke lenger kritisk. Og som sagt: forrige uke var stress.
Mandag, tirsdag og torsdag hadde jeg tolvtimersdager, hvor jeg ikke var hjemme mellom kvart på åtte og halv ni. På onsdag sov jeg leenge, og gikk dermed glipp av en forelesning i statistikk. På fredag hadde jeg bare skole mellom ti og tolv, så jeg rakk faktisk hjem før jeg måtte ta bussen ned til jobb. I morgen er det altså på igjen med tolvtimersdag, men på onsdag er det altså slutt.
Jeg må også nevne i forbifarten at min bror drakk seg full på onsdag, for første gang i sitt liv. Man skal ikke beskylde ham for å være tidlig ute: han fyller 21 22 om litt over en uke. GO EIVIND!
For å ta den første delen av overskriften fort og galt, så fikk jeg den gamle 19″ CRT-skjermen til Sverre her om dagen. I går ryddet jeg skrivebordet og satte den ved siden av min egen 19″ CRT. Etter litt klabb og babb med ATI-driverne til Linux så hadde jeg omsider en desktop som er 3200×1200 pixler stor. Det ser helt tullete ut på skrivebordet, men er fantastisk digg å arbeide med. Her er et par skjermdumper (store filer):
Akkurat nå sitter jeg på jobben som jeg har nevnt et par ganger i det siste, og det er meget stille. Jobben min går ut på å registrere og videreformidle henvendelser i forbindelse med en kampanje som Terra Boligkreditt kjører fra i dag av. Produktet de kjører kampanje for heter “Sparebanklån med rentetak“, og forhandlerne er lokale sparebanker som samarbeider med Terra. Når noen ringer inn så skal jeg eller en av mine kolleger registrere navn og personinformasjon og sende dette videre til den relevante banken. Så langt har vi hatt én henvendelse på litt over tre timer, og vi er fire personer som har denne éne oppgaven. Ellers sitter det tre personer til her på servicesenteret, og de har telefoner rett som det er. Man regner med at det blir litt færre på jobb etterhvert, hvis ikke interessen tar seg opp. Jobbingen varer fra fire til åtte, og oppdraget varer i to uker før og to uker etter OL.
Til slutt må jeg nesten nevne at jeg fikk tilbake støtten fra Lånekassen i dag, etter et halvt år i Skyggenes dal. Win!
Paracet -> kaffe -> cola -> McDonalds -> syre-TV -> spasertur fra Kallerud til Sørbyen -> muftn.
I går var det torsdag. I dag er det fredag den trettende. Jeg har bare lyst til å låse meg inne og verden ute.
Men det er quiz-oppstart på Huset i kveld. Jeg merker også at lommeboken min forsvant fra lomma mi i løpet av kvelden i går. Heldigvis var bankkortet mitt i trygg forvaring i baren, så det eneste av verdi jeg mistet var studentbeviset mitt, et passfoto av min kjære lillesøster og en femmer. Jeg har i dag hørt rykter om at noen fant en lommebok i løpet av kvelden i går, så jeg satser på at den ligger og venter på meg på Huset.
Tre blogginnlegg på én dag. Nå står ikke verden til påske.
Så da vet dere dét.
Nå nettopp fikk jeg tilbake det andre eksamensresultatet jeg har gått og ventet på, karakteren i Informasjonsstrukturer og databaser. Dette var et fag jeg først fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov til å gå opp i, for så 12 timer før eksamen starte få kontrabeskjed fra Yngve om at navnet mitt sto på alle lister på skolen uten å være strøket over. Jeg fikk lest i et par timer, men var såpass trøtt at jeg måtte sove før eksamen. Jeg ble positivt overasket over vanskelighetsgraden på oppgavene, så jeg øynet en ørliten sjanse for å greie det likevel, og ble sittende i tre timer mens jeg prøvde å bløffe på meg så mye kunnskap jeg kunne, og det holdt med nød og neppe. Med 20 studiepoeng fra høstsemesteret skal jeg nå være tilbake i varmen hos Lånekassen, så jeg går lysere tider i møte. For det første skal lillebror få tilbake alle pengene jeg ble nødt til å låne av ham for å dekke husleie, mat og øl det siste halvåret, og for det andre skal jeg:
http://www.play.com/
http://www.tshirthell.com/
http://www.hardwareshop.no/
http://www.engrish-store.com/
++
For snart en uke siden klarte jeg å gjøre noe jeg til min stolthet ikke hadde fått til inntil da. Jeg bikket et nesten fullt glass saft opp i tafstaturet mitt. Jeg koblet det raskt ut og satte igang livreddingsforsøk, men etter to dagers kamp måtte jeg bite i gresset, det ville ikke fungere 100% lenger. Til og begynne med hadde jeg de klassiske «ta tre tegn, trykk én gang»-symptomene, som ble gradvis borte, men det som aldri ville fungere igjen var shift-tastene. Uten dem kan man jo ikke leve, så jeg ble nødt til å se meg om etter en erstatning.
Redningen ble et Microsoft Wired Keyboard 500. Av høydepunktene kan jeg nevne at det er billig (like over hundrelappen), minimalistisk, dailigt å skrive på, og at det er «spill-resistant», altså det skal tåle en dusj med gul saft. Det eneste jeg ikke digger med det er at funksjonstastene mellom bokstavtastene og nummertastene er lagt ut som to i bredden og tre i høyden. Dette blir selvsagt en vanesak, men i begynnelsen kommer jeg nok til å bomme som en helt.
PS. jeg har ikke skrevet «tafstatur» ved et uhell. I was first!
I dag fikk jeg endelig første karakter etter høstsemesteret. Jeg fikk en C i Ergonomi i digitale medier, noe jeg ikke har noen grunn til å klage over, spesielt siden jeg ikke tror jeg fikk noe gratis av de essayene jeg leverte i faget.
Akkurat nå sitter jeg og koser med Rune, Trond Viggo og John på hovedprosjektrommet deres, i påvente av at kveldens HiGLUG-møte skal begynne. Jeg må også gjøre klar PC-en min for å vise frem GNOME på møtet i kveld.
Det gjenstår enda å få dette bekreftet, men for øyeblikket ser det ut til at dette blir min timeplan dette semesteret. Legg spesielt merke til at jeg får krasj på tirsdager og torsdager. Hvordan jeg skal klare å sjonglere det der vet jeg ikke enda, jeg blir vel nødt til å se ting an. Jeg har hatt statistikk før, så jeg kan kanskje skippe de fleste forelesningene der, selv om det er en stund siden sist.
Nå har jeg vært såpass slapp med bloggingen igjen at jeg har begynt å få reaksjoner. Hyggelig å vite at folk leser det jeg suller ned her i det minste. Nå kommer det et innlegg jeg håper skal tilfredsstille massene. Jeg har jo faktisk ikke skrevet noe her siden i fjor!
Jeg kan vel kanskje ta det siste og mest interessante først, siden jeg har en ekkel følelse av at folk kanskje mister interessen etterhvert.
Før jul var jeg på jobbintervju hos vikarbyrået Proffice, angående et oppdrag hos Terra. Nå på torsdag ringte Proffice meg igjen, også denne gangen valgte de å ringe klokka ni, midt i skjønnhetssøvnen min, og lurte på om jeg var interessert i et nytt intervju hos Terra på fredag. Dette var altså ensbetydende med at jeg var gjennom det første nåløyet, og jeg svarte ja. Intervjuet skulle være klokka ni, var det greit? «Øh. Ja, det må vel det …». Så sovnet jeg igjen. Selve intervjuet følte jeg gikk veldig lett, spesielt med tanke på at det var de to jeg snakket med som sto for mesteparten av snakkingen. Hele seansen tok en halvtime, og klokka ti var jeg tilbake på Sørbyen og nærmest stupte i sengen og sov til tre. Mens jeg sov hadde Proffice prøvd å ringe meg, og da jeg ringte tilbake kunne de fortelle at jobben var min hvis jeg ville ha den.
Jeg fikk jobben hos Terra!
I jula tok jeg livet med knusende ro. Jeg lot eksamensresultater være eksamensresultater, og Internett være Internett, og lot humla suse. I den grad humla suser om vinteren, vel å merke. Lille julaften måtte jeg riktignok ta i et tak for at alt skulle være klart til julekvelden, men det var ikke noe problem. Fjorårets julefangst omfatter blandt annet bestikk for 12 personer (nå mangler jeg bare fler tallerkner, så kan jeg la det gå et par uker mellom hver gang jeg tar oppvasken), en genser, et par heftige Koss hodetelefoner med mikrofon, «Knife of Dreams» av Robert Jordan, x antall par sokker, to såpestykker(!) og en fin-fin dokumentmappe.
I romjula tok jeg det altså med ro. Solveig Regine okkuperte XBoxen min mens Eivind tok beslag i PC-en min, så jeg hadde bare én ting å gjøre: lese boka jeg hadde fått. Dette var da også nøye planlagt, for boka var fra meg selv, og er oppfølgeren til en bok jeg leste ferdig på lille julaften.
Robert Jordans «Knife of Dreams», bok 11 i Wheel of Time™-serien, er en virkelig forbedring fra forrige bok, «Crossroads of Twilight», og de to før den også. Det er tydelig at Jordan og forlaget har tatt seg bedre tid med denne boken enn de forrige, boken har utrolig mye bedre fremdrift, og det skjer masse spennende ting. Nå virker kanskje boken ekstra bra for meg, siden jeg hadde lest ferdig den forferdelig skuffende CoT dagen før, men jeg pløyde i hvert fall gjennom bokens 750 sider på fire dager.
Siden jeg nå ikke var mer enn halvveis gjennom romjula tok jeg like godt tak i boken som pappa fikk av meg og Eivind til jul, Herman Lindquists biografi om Napoleon. Dette var også en murstein på 500 sider eller så, men var overaskende lettlest. Lindquist er en av Sveriges mest leste forfattere, så det skulle vel nesten bare mangle. Boken var interessant nok, men skjemmet seg litt ut med en god del unødvendige skrivefeil og annet slurv. Dette er nok snarere oversetterens og det norske forlagets feil enn forfatteren selv. Napoleon presterte blant annet å feire sin 43-årsdag to ganger i løpet av boken. Det forfatteren derimot selv er skyld i, er at han fokuserte vel mye på Jean-Baptiste Bernadotte, den senere kong Carl XIV Johan av Sverige. Men boken er nå engang skrevet for et svensk publikum, så det må også gå. Ellers savnet jeg litt mer omtale av Britenes kamp mot Napoleon, på havet og på den Iberiske halvøya. Begge disse tingene ble forbigått med bare en håndfull setninger. Alt i alt tror jeg pappa kommer til å kose seg med denne boka når han får tid til å lese den, og jeg kan anbefale den til andre historieinteresserte også.
Det var det jeg kommer på å fortelle om, jeg har garantert utelatt et eller annet. Jeg går for tiden og venter på eksamenskarakterene mine, jeg har enda ikke fått tilbake en eneste.
