Det er ikke mange dagene Amund og jeg satt og snakket og kom inn på temaet hoggorm. Da innså jeg at jeg til tross for å ha bodd inntil skogkanten i hele mitt liv, har jeg bare sett én levende hoggorm. Så gikk det ikke mange dagene, og så ser jeg endelig en igjen. Bare synd kattene så den først. Som dere ser på bildene så hadde den fått et stygt sår. Etter at jeg tok bildene kom kattene og fullførte jobben.
Deja vu! Nå er sommeren her. Ferdig med eksamen i WWW-teknologi i dag, og jeg har til og med en teoretisk mulighet til å ha stått. Jeg kunne INGENTING om halve faget, som handlet om JavaServlets og sånne grisete greier. PHP-delen gikk relativt greit, og jeg kan ha berget meg på javascript-delen. Nå skal jeg sitte og være utslått en liten stund til, så skal jeg så smått gjøre meg klar til å dra på grilling i Johan Castbergsgate 35.
Denne filmen oppfylte forventningene mine, og var nesten aldri kjedelig. Den klart beste av den nye trilogien. Selv Hayden Christensen var ikke så verst, og Jar Jar hadde bare en bitteliten ubetydelig rolle uten replikker. Nå skal jeg legge meg, for jeg har eksamen om seks timer.
«Zoology, eh? That’s a big word, isn’t it?» «No, actually it isn’t,» said Tiffany. «Patronizing is a big word. Zoology is really quite short.»
Jeg har utsatt denne posten en stund, men nå kommer den, min «anmeldelse» av en av de nyeste bøkene til Terry Pratchett: «The Wee Free Men». Boken kom i 2003, og er egentlig ment som en barnebok. Men det betyr ikke at den ikke er verdt å lese for oss som er eldre! Bokens hovedperson er en ni år gammel jente ved navn Tiffany Aching. Hun er ikke helt sikker på om hun liker «Tiffany»-delen, for det passer ikke til det yrket hun har sett seg ut; hun vil bli heks.
Tiffany bor på «The Chalk». Dette er et område som er veldig inspirert av det skotske høylandet, ispedd elementer fra gamle keltiske myter, og er en flott ramme for historien. Hun er den yngste datteren i en stor familie, men får ikke mye oppmerksomhet av den grunn, for hun har en liten, klissete lillebror, Wentworth, som selvsagt er morens yndling.
Vår lille heltinne har helt spesielle evner: hun kan se ting som de virkelig er, og hun følger nøye med på det som skjer rundt henne, en viktig kombinasjon som kommer henne godt til hjelp da Wentworth blir kidnappet av Alvedronningen. I sin kamp for finne ham igjen blir hun også kjent med en klan av Nac Mac Feegle, også kjent som «The Wee Free Men», derav navnet på boken. De er en gjeng krigerske «pictsies» (uoversettelig), og de er virkelig morsomme. De gjør seg perfekt i en barnebok, til tross for at det de lever og ånder for er:
Du skal ha et spesielt steinhardt hjerte for ikke å bli forelsket i den gjengen her. Og de er svært beskyttende overfor Tiffany, som de kaller «The Wee Big Hag» (ja, disse gutta snakker tung Glasgow-aksent).
Når jeg får barn skal denne boken være på leselisten, om så jeg må lære dem engelsk først eller oversette den egenhendig. Terry Pratchett viser i denne boken at han er fullt i stand til å skrive underholdende både for voksne og barn i samme bok. Boken er også veldig distansert fra Discworld-serien ellers, så den står nesten helt fritt. Han har imidlertid ikke klart å dy seg, så vi får et gledelig gjensyn med verdens beste heks, Esmerelda «Granny» Weatherwax.
Nå i dag gjorde jeg meg ferdig med Digital bildereproduksjon og fargestyring, og jeg har en ganske god følelse. Jeg svarte på 16 av 18 oppgaver, og har garantert stått. Eksamen varte i fem timer, men jeg gikk etter to og en halv time, etter å ha kladdet alle svarene på én time. Men nok om sånne småting.
JEG OG KRISTIAN SÅ ENDER PÅ SKOLEVEIEN I DAG!
Og for en gangs skyld stilte jeg forberedt. Stedet? På parkeringsplassen ved LRN, av alle steder.
Andemor kvekket i et sett, og virket overhodet ikke redd, vi gikk helt innpå mens hun skravlet ivei.
Andefar sto et stykke unna, men plutselig kom han gående. Han syntes vel at vi kom for nære madamen. Men han holdt klokelig kjeft.
Dette er min PGP public key for sikker digital kommunikasjon (OBS! OBS! Ny key fra 11. mai 2005):
ID: 4AD4AA6E
-----BEGIN PGP PUBLIC KEY BLOCK----- Version: GnuPG v1.4.1 (GNU/Linux) mQGiBEKBMWMRBACgye7gPv+P0aqiWmq9lrZ2GGyrwllXkaKVxmYLAnCFEPUb/Y27 Gcr+G0hoQdnCn27+KF9rKiTunV8ijqNP8DsfMQh5jQHldEwdKrr0/ISFOor3geyZ bSeeqbIb/tK3amvWWfBB/8NRnvHltsrM0kW8rZWLv0KNe4uSyAZytNxfEwCgreoR Vj9vuk38JgTaak7cQeUAS0cEAJiIT0PkGdARXV7CKGGfncwk0xq5Dm4j/lNFPvcH rMf0rFeUOxax/WHrBWjfy5VGPruZiWcPDy+7frm+RKYX8DDwtTw26mxqGr6zGXaJ hDXgkMkjqGsa4uE67k2w7+sPk6teShHQEGevCLGZydmcYak4Yr8Y+5w53FeSiuXD 5c46A/4oL2w0hKTgKeZ6evEz62LTrtrBlWsEpDWtjRF9jvC6+Y5y+2P+sYr1tzb5 cEKbdzstASWBkzuZQWxyZyAZNG2jrdBbalGax98mPt4rabJG+NSp9FLztd5MUHUm 28YB7YGkoB+zdyLRXTupeHkJtiJ8iAGIB9yNtp16X2rSFVwC9bQvRWluYXIgSsO4 cmdlbiBIYXJhbGRzZWlkIDxlaW5hckBoYXJhbGRzZWlkLm5ldD6IegQTEQIAOgIb AwYLCQgHAwIDFQIDAxYCAQIeAQIXgAIZAQUCQoFFmRgYaHR0cDovL3d3d2tleXMu cGdwLm5ldC8ACgkQJ3U95krUqm6iyACeOm21wtTPGSrfZM9/UPiH9SxLXowAoIWd 0Qn5NMPco+StenyHcJaj9acViHYEExECADYCGwMGCwkIBwMCAxUCAwMWAgECHgEC F4AUGGh0dHA6Ly9wZ3AubWl0LmVkdS8FAkKBNH8CGQEACgkQJ3U95krUqm4ebACf asUTqVcMkGxeSUam396U+pc71XcAoImWaW/pugJGwQebslh6c8NCZvIHiEUEEBEC AAYFAkKBQWUACgkQiOPSc28QslTVNgCfUYSd8XiEZUWOYYNX4XCGhdT7XokAl2Xa MKF+nrrwS/n5nERtzLpZ0D20MkVpbmFyIErDuHJnZW4gSGFyYWxkc2VpZCA8ZWlu YXIuaGFyYWxkc2VpZEBoaWcubm8+iHcEExECADcCGwMGCwkIBwMCAxUCAwMWAgEC HgECF4AFAkKBRZ4YGGh0dHA6Ly93d3drZXlzLnBncC5uZXQvAAoJECd1PeZK1Kpu /1AAmQGZ82MOdUg6aGDy60/GR7nRfS85AJ0e05JbdEFbhHTtGwf/SbCviee57Yhe BBMRAgAeBQJCgTR5AhsDBgsJCAcDAgMVAgMDFgIBAh4BAheAAAoJECd1PeZK1Kpu 7UQAoICAn9NRdh+J4IO3j44fIFiE55+LAJ9y66L3QPNpAAd4BwSdeYWOkEp2O4hG BBARAgAGBQJCgUFpAAoJEIjj0nNvELJUf/4AoIS9V8PkD02/rWO8j7deSd7wV2kc AJ45WDUXpDNxcqj+Ss3q5I/cNo/VibkEDQRCgTHFEBAAk0V3QjK3BXNbYXlN/ZxU ksEmwNS1bNtBb65a+QceTYOMSFTRYOAkAft5NNKKOD5Q004FcdHzQ24VKhtTDvVK 5AOkrYFwbquth6JjtqPdbzA/JAxal7r2W+YMy14qr+usFB33cCQxO2Z6tE8PpVy5 M7KCg7ExLu8rQv02C79+z9U6RSeha84rW4ze7g5//TxkF2gCQgSfpneAJAtCrGm/ nNKs8J/4rGSlTXDbB0qm4RagCRYY5C1o9T5wZHVp+WKxQjKevkUWDBLI0Wm3h6mM Tow/vGBLDSCKs8SERdc+kLgk7Wnhyf/OxAyBZGqvLmYXCuRlVNNY++GLDXwxJy9v 15x1bmOpnuXB7wcNoOYBJSdM/FZjPoOhogp3y1b9flS5F/NTcjt6COsdkJ7bmlSG oRbMWHEbMV6zBSFUjlvBbIieoG0UJgP64FlfM5tkBYA5Z/FSQSZ68WA+xQAOx0MV B6P6rhK06qbVd5l04CCcCQhOyHAHSILqDIB1Rwh9RsRnBUFTNIskPVKCMGmPWxkt wUYAfkY815mfoHnRbIOWQZk+X178DeOQ/aSueJDe9G75RmxINXTG+o1lvpiy4KoF P9RpGn20Inx2W1hq3JMcy7TAbO0e/weiBAim8S5lUUG9zV3tPW1pfXvrfR0OKA1p /Uoq59SSkHvyWogV8RbJm1cAAwUP/3bNWdZDT68O1Os/7hB+CgP+SiEoSh7YsHXK wxghaA6RhwHg5IGr4xJ7/bn11Rpv4573eU+2rAXiLFDusUha5cHwc29fSvE/xEYz 52IVgaUbPfSO6e+AZ0vW8MD2Em9QCvO7F0zF7jZCqPTFrwrsfciNoY1GlJbVRwLU obGQTnxbGfOvWydbnGf3nDfTtazAin+M9+bouBaHvjvTgGDAgsLDgY2WVq/E08lU qoRj6yjbE5GrCUqZVKlVhwPTHcuRsa/Ze77buXSzRqduWLaNqCtPw+/MrnlCJg// 2bfqRL+kCRDoJvBa1Eu+9cdJYY7qcz6bVG4ibpjh+zDGcvToIHM2v1e3XhW74Mgb KVUOKjMg/PkJu2Rb45N0m8UXEJVk+c0Bko28gHvziLxNQy9569IjHZYxwNNw46uk BlvlqFaVl16RYnkT1yjjWYMLOJ+g6OGEPZLnV/TazSuHftM9gNxson4T0qUYNlZk z5rrYMdK9frQdjWfWf+lI+iGx1DvUXQ8/BJWw2SUnDysX/7tRJpOfQjxp5avFAoE imP+KDt4h2ncr/dV2igzFqvMBabIcpSQxyRY71p3YjGzqGocpaa1lCA/4HUQ6sSs CKPGdZ86xE2WowNmtn9mlvjahGyMxTg9y40udOt1wLi8twydGX9PpOL1VYrdBh8+ CV2uNwoqiEkEGBECAAkFAkKBMcUCGwwACgkQJ3U95krUqm4pLgCfQRR50dbiasse fn7HNyX5skc6dEwAoKf3ryO6DIC8eFfElhptP19XTHil =f6vY -----END PGP PUBLIC KEY BLOCK-----
I dag hadde jeg den lenge fryktede eksamen i Systemutvikling. Hvordan gikk det? Ikke verre enn forventet, men jeg ser ikke hvordan jeg skulle kunne stille bedre forberedt til den uten å vite oppgavene på forhånd, for de var veldig sære. Dette var etter min mening en mye vanskeligere eksamen enn det som har blitt gitt de siste årene. Kanskje foreleseren vil ha litt mer stryk i faget sitt eller noe slikt. Uansett, nå er det over, og er jeg riktig heldig har jeg til og med bestått. Jeg kan ihvertfall med tilfredshet konstatere at jeg antageligvis klarte å tolke en oppgave som mange slet med.
Nå er det en dags fri før eksamen i Digital bildereproduksjon og fargestyring.
Jeg sitter nå på en av datalabene på HiG for å skrive ut noen dokumenter som kan være greie å ha på eksamen i morgen. Lite ante jeg og Sverre om at dette skulle bli en gåtur utenom det vanlige.
For å ta det første først: jeg tok med meg kamera i tilfelle vi fikk se endene igjen. Men idet vi nærmet oss dammen deres merket vi fort at det ville bli uaktuelt, for fem meter unna var det en fyr som holdt på med en motorsag. Dette alene ville aldri vært verdig en post i bloggen, så her følger resten:
Ikke lenge etter, idet vi nærmet oss Daudstudentbakken, kunne vi høre korpsmusikk i det fjerne. Vi trålet oss raskt gjennom de dagene i mai som fordrer korpsmusikk, og konkluderte med at det måtte være snakk om trening til 17. mai. Vi fant også ut at det måtte stamme fra Kallerudhallen. Og ganske riktig, idet vi kommer ned til veien mot skolen, nå berømt for det nyrettede (men ikke nyopprettede) fartsdumpskiltet, så vi at vi kom til å bli gående bak et helt janitsjarorkester. Så ganske naturlig satte vi ned farten, for ikke å havne direkte bak dem.
Vi var allerede enige om at dette ble temmelig sært, da det plutselig dukket opp tre ridende ryttere til hest i tillegg! Og en av dem fikk nesten panikk da den ble passert av orkesteret. Men til tross for dette bestemte de seg for å følge etter korpset, så den siste biten frem til skolen har vi følgende scenario: Et janitsjarorkester med bannere og norske flagg foran, tre hester, hvorav en med vogn, og Sverre og meg noe fortumlet bakerst, febrilsk opptatt med å ikke se ut som idioter. Jeg aner ikke om vi greide det, men det var en lettelse å komme frem til det punktet hvor kortesjen gikk én vei og vi en annen.
Men bare for å runde det av så sitter det selvsagt en gjeng med tullinger på laben vi valgte oss ut, og spiller av diverse teite videoklipp med lyden på fullt. Nå er vi endelig ferdig med vårt oppdrag her, og Sverre maser på at jeg skal gjøre meg ferdig, så dette er ikke et blivende sted.
Tirsdag og eksamen i systemutvikling kommer ubønnhørlig nærmere, og i sånne stunder finner jeg alltid på et eller annet som jeg kan gjøre istedet for å lese. De siste dagene har jeg hørt gjennom to lydbøker av Terry Pratchett: «The Wee Free Men» og «A Hat Full of Sky», begge lest inn av Stephen Briggs. Mer om det senere en gang.
Nå i dag kom jeg over en HOWTO på gentoo-wiki.com for hvordan man setter opp et fullt funksjonelt e-post-system for hjemmenettverk. «Dette er midt i blinken for meg,» tenkte jeg, og «det tar sikkert ikke lange stunden å sette opp.» Nå, gode tre timer etter at jeg begynte er alt på plass og fungerer som det skal.
Systemet bruker fetchmail for å hente inn e-post fra alle de eksterne e-postadressene mine, procmail for å filtrere dem, spamassassin for å fjerne eventuell spam, courier-imap med SSL-kryptering for å tilby IMAP-tilgang til meldingene, postfix for sending av e-post og for å tilby SMTP med autentifisering (via Cyrus-SASL). Til slutt satte jeg opp SquirrelMail på webserveren for å ha enkel tilgang til e-posten min hvis jeg ikke befinner meg ved arbeidsstasjonen min, marvin. Og sist, men ikke minst, hvis jeg befinner meg utenfor HiG-nettet, så kan jeg logge meg inn med SSH og bruke Pine.
Jeg laget en figur i Dia for å illustrere hvordan systemet fungerer:
… og åtte. I dag hadde vi sesongens fjerde grilldag, nøyaktig åtte dager siden sist. Faktisk har det gått åtte dager mellom hver gang vi har grillet, en tradisjon vi akter å gjøre vårt ytterste for å fortsette med. Det betyr at neste grilldag sannsynligvis blir neste lørdag. Hvis været holder, selvsagt. Det holdt med nød og neppe i dag. Deltakerne var Kristian, Amund, Sverre og meg selv, med en uventet gjesteopptreden av Bjørn, Lars og Rune etterhvert. Men de sviktet stort ved å ha vært på MacDonalds først.
Nå har jeg sett filmversjonen av «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy», og dommen er: D’oh.
Jeg tror Marvin sier det best i originalen(e):
I’ve seen it, it’s rubbish.
For å fatte meg i korthet, problemet til denne filmen er at den ikke har tatt med seg humoren i originalversjonene, men baserer seg istedet nesten utelukkende på visuell humor. Det var ikke mange replikkvekslinger som var beholdt fra boken eller radiohørespillet, og det som var tatt med var som regel amputert. Nå er jeg svært skuffet. TV-serien var faktisk bedre.
Det er jo en slags trøst at siste del av radiohørespillet har begynt på BBC Radio 4. Dirk Maggs har skjønt det!
Jeg laget en ny smiley til HW.no-forumet i dag. Den er laget i The GIMP, så klart:
Her er den gamle sammelignet med den nye i normal størrelse:
Dette går som en farsott på Planet GNOME for tiden, så jeg tenkte jeg skulle smitte oss på Planet Snuskete.
Ahem:
Oppdatering: Oooops, kanskje det hjelper å ta med linken til verktøyet jeg brukte.
Nå har jeg nettopp skrevet ferdig den meget korte rapporten til mitt nest siste prosjekt denne våren. Prosjektet var å gjøre om rådata fra en tenkt CMOS-brikke, dekode fargeinformasjonen og kjøre rutiner på det for å få frem et så godt resultat som mulig. Rapporten skulle leveres i HTML-format, noe som passet meg utmerket. Jeg har lagt ut resultatet mitt her. Nå skal det nevnes at jeg har samarbeidet med Kristian, selv om dette er helt uoffisielt.
Og nå begynte det nettopp å regne.