Einars blog

Nå har jeg gjort det igjen. Fra før av er jeg beryktet for ikke å være i stand til å lese tabeller, tidspunkt eller timeplaner, og etter i dag kan jeg ikke si at situasjonen har forbedret seg.

Mange ganger i dag har jeg altså sett på rutetabellen mellom Gjøvik og Elverum, for å se når Solveig Regine skulle være klar til å pakke, dra ned til byen etc. Hver gang har jeg lest tidspunktet “18.48″. Jeg stusset litt over dette, siden bussen på hverdager pleier å dra klokka xx.35, men tenkte at det bare er anderledes i helgen.

Men, som dere sikkert allerede har resonnert dere frem til, Solveig Regine blir nok pent nødt til å sove hos storebror en natt til. Det eneste positive med fadesen (annet enn at hun får tilbringe litt ekstra tid med verdens beste storebror) er at hun fikk tilbake sin kopi av “Fluenes herre” som hun kom på at hun hadde lagt igjen mens vi satt på bussen ned til byen.

Ok. Når folk begynner å kontakte meg på MSN for å klage på svak oppdatering (hei, Hans Oluf) her så krever det umiddelbar handling. Jeg har hatt det litt travelt i det siste, og det har ikke vært så veldig mye bloggeverdig, men nå skal jeg da ihvertfall skrape sammen noen notiser, i det minste.

• Hitchhiker’s Guide to the Galaxy-traileren som jeg nevnte i forrige innlegg har kommet i en mye bedre versjon, og er tilgjengelig på hjemmesiden for filmen. Bare trykk på linken “Larger trailer”. I tillegg går det rykter om at det kommer en ny trailer på mandag. I så fall kommer jeg tilbake til den, stol på meg.
• I dag (eller strengt tatt i går, siden det er over midnatt nå) så ble Sverre, Kristian og jeg ferdige med et prosjekt i faget WWW-teknologi. Vi valgte oppgave 1, “lag en blogg”. Resultatet kan beskues her, men innholdet er ikke spesielt givende. Designet er også laget i all hast og stort sett halvveis i søvne, men hovedpoenget var uansett funksjonaliteten i produktet.
• Jeg har besøk av lillesøster Solveig Regine nå, hun kom på torsdag og skal vel hjem nå på lørdag, hvis hun ikke bestemmer seg for å bli til søndag. Det er helt opp til henne. Men da er hun ferdig med vinterferien sin, så da får hun ikke bli lenger… Jeg er riktignok verdens greieste storebror, men SÅ grei er jeg ikke…
• Og forresten, jeg ble 22 år gammel den 24. februar. Rune (Nordby) husket det for første gang på ihvertfall to år, om ikke mer. Helt siden barneskolen har vi hatt en konkurranse gående, om ikke å glemme hverandres bursdager. Altså; om Rune hadde glemt meg så kunne jeg har ringt ham rett over midnatt den 25. for å godte meg. Men ikke i år altså…

Det var vel stort sett det jeg hadde på hjertet for denne gang… Som et siste PS. kan jeg også nevne at Sverre endelig har fått seg blogg (som jeg allerede har linket til i dette innlegget). Nå er det bare Amund og Hans Oluf som mangler…

Det er ingen hemmelighet at det har vært mye glatt i vinter. Hittil i år har jeg vært den eneste som ikke har prestert å ha et lite verdig møte med bakken på skoleveien, et faktum jeg har vært ufyselig flink til å påpeke. I dag var det imidlertid nære på. Det var stygg vind og dårlig strødd på skoleveien i dag, og jeg hadde et par farlige “glipptak”, helt til jeg og Kristian nådde frem til Daudstudentbakken.

Daudstudentbakken er en ekstremt bratt kneik helt på tampen av skoleveien, før vi kommer til rundkjøringen før Teknologiveien. I enden av kneika er det en undergang under jernbanen. Her blir det strødd om vinteren, men bare på den øverste delen, og tildels heeelt nederst. Men litt nedenfor midten er det dårlig strødd, og det var der jeg fikk problemer i dag.

Som sagt var det godt strødd frem til denne speilblanke biten, og jeg trodde jeg var trygg idet fotfestet forsvant under meg. Mange tanker fór gjennom hodet mitt idet jeg fikk den ekle følelsen av at tyngdekraften skulle tøffe seg for meg. “Dette er slutten!” “Dette kommer til å gjøre særs vondt!” “Det var den rekorden…” Men, i ekte breakdancer-stil, jeg klarte å ta meg for med høyrehånda, og med venstrehånda utstrakt for balanse klarte jeg å unngå den totale ydmykelsen. Hadde dette vært skihopp så hadde jeg blitt trekt fem poeng for dårlig nedslag, men det var **ikke** fall. Etter tøffe forhandlinger med Kristian kom vi frem til at det jeg hadde prestert var et halvfall.

Denne halvveis lykkelige slutten til tross, jeg kan ikke være like selvsikker i mine erklæringer om at jeg er “stø som fjell” og “har anti-skligenene i orden” på skoleveien lenger.

Hovmod står for fall.

Nå er jeg relativt sliten, gitt. De siste par dagene har vært relativt hektiske. Det begynte med HiGLUG-møtet på tirsdag kveld, som forsåvidt var greit nok, men det i kombinasjon med storvasken jeg hadde samme dag tok knekken på mesteparten av tirsdag. I går, på onsdag, måtte jeg, Kristian og Dag Olav Lereim skrive en rapport i faget Digital bildereproduksjon og fargebehandling. Denne ble vi ferdig med klokka 02.00 i natt, sånn omtrent. Vi skrev om OLED, som vi anser for å være fremtidens displayteknologi.

På onsdag kveld fikk jeg også postmannen på døra, med PC-en til Eivind. Det var hardt å sitte og jobbe med rapport mens den pakka lå og lokket på meg. For jeg får jo nytt hovedkort og skjermkort samtidig. Tilbake til det straks.

I dag hadde vi så fremføring av rapporten, på ca. 10 minutter. Ikke at det var så veldig mye arbeid, men til tross for et latterlig lavt antall tilskuere så er det en mental påkjenning å holde foredrag, jeg har aldri likt det. Men det gikk veldig bra, og jeg tror vi var i stand til å lære fra oss noe også. Rett etter at vi var ferdige måtte jeg bare haste videre til et møte med SOPP.

Såh, nå er jeg endelig ferdig med det viktige arbeidet mitt denne uka, så nå kan jeg vende oppmerksomheten mot å bygge to PC-er, nemlig min egen og Eivind sin. Jeg kommer tilbake med et innlegg om ytelsesforbedringen senere, tenker jeg.

I dag hadde vi det første møtet i HiGLUG, og jeg må si det var en udelt suksess. Jeg sa på vei nedover at jeg ville bli misfornøyd om vi ble færre enn ti, men jeg klarte ikke helt å forestille meg at vi skulle bli særlig flere enn det. Men heldigvis ble vi 17 stykker, og etter at Øyvind Kolås dukket opp på slutten ble vi hele 18. Det skulle man påstå er en bra start.

Vi startet møtet med å gå gjennom hva en LUG er, og hva vi prøver å oppnå ved å starte en. Jon Langseth var svært behjelpelig ved å besvare akkurat de spørsmålene, han er tross alt styreleder i LiLUG. Ellers presenterte alle seg og fortalte hva deres erfaringer med Linux var, hva slags distroer de kjørte eller har kjørt, og sist men ikke minst, hva slags editor de brukte.

Jeg eller Rune kommer til å poste et fyldig møtereferat på e-postlisten og HiGLUG-siden etterhvert. Da vi omsider var ferdig med alt Linux-snakket brøt vi opp, jeg vet noen dro på Huset, men jeg måtte dra hjem for å vaske ferdig hybelen min. Apropos vasking, jeg vasket til og med tastaturet mitt i dag. Det var på høy tid!

I dag var jeg på jobbintervju på skolen, angående en stilling som labvakt til høsten. Jeg tror det gikk bra. Jeg er tross alt ganske datainteressert, og liker å hjelpe folk som har datatrøbbel, og jeg håper jeg lykkedes i å få fram dette. IT-tjenesten er også svært interessert i å få inn økt kompetanse blant labvaktene, med tanke på lettere drifting og slikt, og da passer jeg svert godt, velger jeg å tro. Min største frykt nå er det faktum at de ønsker at halvparten skal være jenter, og at jeg blir skvist ut av søkelyset på grunn av dette.

Da jeg var på intervjuet sa de at det var få jenter som hadde søkt, og nå nettopp sendte de ut en ny melding om at det ikke er for sent å søke. De kan jo prøve så godt de kan, men jeg tror ikke de finner mer enn maks 2-3 stykker som har kompetansen de ønsker seg og er villige til å ta jobben.

Vel vel, nå skal jeg pakke ferdig for å dra hjem til Åsta for helgen. Som vanlig: ikke forvent noen innlegg mens jeg er borte.