Julegaveønsker 2013

  • Frokostskåler (evnt. nudelskåler), gjerne svarte
  • Biffbestikk
  • Dørslag(!)
  • Vin
  • Whisky (single malt)
  • En god bok
  • Skjerf
  • Skjeggtrimmer
  • Sånn kjevle-stokk, liksom
  • Sonos trådløse høyttalere
  • Trådløs ladepute til mobiltelefon (Qi-standard)
  • Nespresso Aeroccino 3 (melkeskummer)
  • Shure SM SM58-LCE (mikrofon)
  • En klem <3

Oppdatert 25. desember: jeg har strøket ut det jeg fikk til jul, bortsett fra det jeg alltid ønsker meg: whisky og klem.

Teknologi

“I’ve come up with a set of rules that describe our reactions to technologies:
1. Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works.
2. Anything that’s invented between when you’re fifteen and thirty-five is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it.
3. Anything invented after you’re thirty-five is against the natural order of things.”

–Douglas Adams, The Salmon of Doubt

HTPC del 3 – byggingen

Her er tredje avsnitt av mitt nye HTPC-prosjekt. De forrige delene er her: HTPC del 1HTPC del 2.

HTPC-deler

På mandag fikk jeg omsider HTPC-delene fra Komplett, det vil si alt unntatt TV-kortet. Her er en kort worklog fra byggingen av PC-en så langt, og noen erfaringer jeg gjorde.

Sammen med kabinettet kommer det en hel haug med ulike skruer, sortert i hver sin lille pose merket med et nummer slik at det er lett å finne frem. Det følger også med to tuber med kjølepasta, så jeg fikk ikke bruk for den ekstra tuben med Arctic Silver som man ser på bildet. Det følger også med en fin og grundig bok med instruksjoner for monteringen, derfor tar jeg ikke for meg dette i detalj.

FestebrakettVerdt å merke #1 – kronglete CPU-brakett

Festebraketten for kjøleribben til CPU-en må settes sammen før den kan festes til hovedkortet. Dette innebærer å klemme noen C-ringer på plass samtidig som man presser noen fjærer sammen. Det er temmelig hardt for fingertuppene, og jeg anbefaler å bruke et magasin eller en papp-plate for å presse mot bordet mens man arbeider, og ta en skrutrekker eller tang til hjelp. Til slutt skal du stå igjen med det du kan se til høyre.

Nesten enda mer pirk er det å få på plass de rørene som skal lede varmen fra CPU-blokken og ut i kabinettet. Det er fort gjort at det blir mye klin på grunn av kjølepastaen som må påføres i samme operasjon. Det var en stor fordel å ikke ha montert noenting annet innen man kom frem til dette steget. En positiv ting var at det bare var fire rør, mot den forrige modellen jeg har montert, som hadde seks. Rørene har dessuten gått fra å være runde til å være litt sammenklemte, så de ikke vrir seg like lett.

IMG_0347_1

 

IMG_0349_1Etter alt dette var resten av byggingen bare plankekjøring, bortsett fra en liten strek i regningen, som jeg delvis hadde spådd i forrige innlegg: RAM-brikkene var nesten en cm for høye. Idet jeg konstaterte dette kastet jeg meg på komplett.no og bestilte nye, og denne gangen så jeg etter på bildet at de var lave. De nye RAM-brikkene kom bare to dager senere, og i mellomtiden var det ikke noe problem å bruke PC-en uten lokket på. Til min store overraskelse var de nye RAM-brikkene faktisk lavere enn normalt, så jeg gikk fra ytterkant til ytterkant.

Den observante leser vil innen nå ha lagt merke til at jeg ikke har tatt med noen form for optisk drev i denne HTPC-en, som vel kan regnes som noe uvanlig for sjangeren, men her er det et par faktorer som spiller inn: Jeg ser ikke på DVD-er lenger. Det tar nesten like lang tid å laste ned en film som det tar å lete den frem i DVD-hylla, og de har lav oppløsning uansett. Blu-ray får jeg ikke spilt av under Linux, og uansett er jeg en entusiastisk motstander av DRM-modellen på Blu-ray. Jeg har ingen planer om å eie en Blu-ray-spiller eller filmer på Blu-ray om jeg kan unngå det.

Installasjon av XBMC skal jeg ikke ta for meg her, jeg gikk ganske enkelt for ferdigløsningen XBMCbuntu, som er tilgjengelig fra nedlastingssiden til XBMC. Innstillinger og bibliotek dro jeg med meg fra den forrige HTPC-en ved å pakke sammen og overføre mappen ~/.xbmc. Gratis tips: slett alle filene som ligger i ~/.xbmc/addons/packages/, hos meg lå det 15 GB med gamle versjoner av plugins og temaer der.

Verdt å merke #2 – dårlig IR-mottaker

IR-mottakeren og fjernkontrollen som jeg kjøpte, som ifølge Streacom skulle være kompatible med Linux, viste seg å fungere bare sånn halvveis. Pilknappene, OK-knappen og bla-tilbake-knappen fungerte, men sånt som den grønne Windows-knappen som vanligvis fører deg tilbake til hjem-skjermen eller viser menyen mens du spiller av noe fungerte ikke.

Etter å ha klødd meg mye i hodet og prøvd ulike ting fant jeg ut at fjernkontrollen ikke ble operert via lircd i det hele tatt. Kort fortalt oppførte den seg som en mellomting mellom et tastatur og en mus. Dette fungerer svært dårlig i kombinasjon med XBMC, så jeg vil fraråde å kjøpe denne ekstramodulen til Streacom-kabinettene med mindre du skal bruke Windows.

Fjøsmekk IR-mottakerHeldigvis hadde jeg fortsatt min gamle fjernkontroll og mottaker fra den gamle HTPC-en. Det eneste aberet var at mottakeren er en diger kladd med en USB-ledning, som må ligge fremme et sted der den kan se signalene fra fjernkontrollen. Jeg fant en workaround for dette problemet: mottakeren har to ekstra ørsmå IR-sensorer som man kan strekke frem til andre steder i stua hvis man vil. Disse puttet jeg inni kabinettet, inntil IR-vinduet som eksisterte fra. De er ikke like følsomme som hoved-mottakeren, men de duger. Hovedmottakeren ligger nå bak PC-en sammen med den latterlig digre strømforsyningskladden, som er nesten like stor som den forrige HTPC-en min.

Dessverre er ikke denne fjernkontrollen/mottakeren i salg lenger, så hvis du planlegger å kopiere mitt oppsett må du finne på noe annet lurt.

Det eneste som gjenstår nå er å få på plass TV-kortet. Det ligger på Posten i dette øyeblikket og venter på meg, så på mandag finner jeg ut om jeg får mitt perfekte oppsett. Timingen er upåklagelig, for denne uka kom første Release Candidate av den nye XBMC-versjonen som inspirerte hele prosjektet.

HTPC-en på plass i benken

HTPC del 2

Jeg skrev her om dagen at jeg tenkte å vente med bestilling av resten av HTPC-en til etter at jeg hadde mottatt mitt utkårede TV-kort, men den planen måtte i dag forkastes. Min tankegang er at jeg uansett snart blir nødt til å bytte ut Asrocken, og at et helt vifteløst system uansett ikke er å forakte. Dessuten, når jeg mottar TV-kortet må jeg jo ha en egnet maskin å teste det i …

Så da ble følgende deler i dag bestilt:

Kabinettet er sånn ca. i 1U-størrelse, med étt utvidelsesspor for PCIe/PCI-kort i full høyde. Dette er tildels viktig, da det er der jeg skal stappe TV-kortet jeg har bestilt fra før. Siden PCIe-kortet blir liggende i 180° vinkel mot hovedkortet mot normalt 90° må man ha et fleksibelt PCIe riser-card, og det bestilte jeg fra eBay i helgen. Jeg fant et for PCIe 1x, som greier seg for mitt bruk, og det kostet bare $ 2.

Til kabinettet må man også ha strømforsyning, og der var det ikke akkurat noe utvalg, jeg måtte pent finne meg i å bruke 750,- på den tilhørende strømforsyningen. Spør ikke meg hvorfor de har valgt å selge dette separat, da det er eneste tilgjengelige alternativ. Samtidig tok jeg med IR-modulen som er spesiallaget til kabinettet, den har listet opp Linux som et støttet operativsystem, så der ble jeg positivt overrasket.

Så til hovedkortet. Der gikk jeg for et mATX-kort, da jeg vet av erfaring at Mini-ITX-hovedkortene har en kjøleribbe akkurat der hvor heatpipes-ene til kabinettet må gå fra CPU-en og bort til kabinettets yttervegg. Jeg har ikke lykkes i å finne et Mini-ITX-hovedkort uten denne lille skavanken. Men det spiller ingen rolle, det er god plass til et mATX-hovedkort. Kortet jeg valgte er rett og slett det billigste jeg fant på Komplett som oppfylte fire kriterier: Billig,på lager,  ingen kjøleribber eller andre elementer i veien for der heatpipes må gå, og det hadde TOS-link for optisk lyd. Jeg er enn så lenge avhengig av dette for å få digital lyd til receiveren min, som mangler HDMI.

Til hovedkortet valgte jeg bare ut litt RAM som lå linket opp som tilbehør for hovedkortet, mest fordi jeg er lat. RAM er billig, og ytelsen på RAM-en er ikke noe jeg trenger å bry meg om i dette prosjektet. Jeg ser imidlertid på bilder i etterkant at de er unormalt høye på grunn av noen rare kjøleribber, så det blir spennende å se om de passer.

Prosessoren er derimot et mer gjennomtenkt valg: Jeg vil ha nok kraft til å kunne kjøre de mer effektdrevne temaene til XBMC, samtidig som jeg vil ha lavt strømforbruk både for varmeutviklingens og strømregningens del. Core i3 finnes i 35W, 55W og 65W, jeg landet på 3225-varianten fordi den hadde den greie kombinasjonen av 55W og nyeste versjon av Intels on-chip GPU: HD4000. Dette burde gi meg mer enn nok kraft til å både dra grensesnittet og spille av filmer i full HD, kanskje til og med med litt etterprosessering. Det er også viktig å huske at jeg skal kjøre PVR på denne maskinen, så jeg trenger litt kraft til videohåndtering.

Til sist må man jo også ha en harddisk å kjøre det hele på. Her gikk jeg rett og slett for kriteriene: «billig» og «på lager». Ytelsen er igjen ikke noe stort problem, jeg går for SSD mest på grunn av at det er fullstendig støyløst.

Det hele kom på den nette sum av 5.851,00 med frakt. Det koster å være kar. Dessverre var ikke strømforsyningen på lager, så jeg må smøre meg med tålmodighet til de får den inn, «ubekreftet dato» lover aldri godt.

Ny HTPC på gang

Det har gått godt over tre år siden jeg skrev et av mine mest populære innlegg på denne bloggen, om «den perfekte HTPC». Den gangen var HD-avspilling den store utfordringen, det krevde en tildels dyr og kraftig CPU å spille av innhold i 1080p. I dag kan «alt» spille av HD, så man er ikke lenger så begrenset av hardware. Jeg kjører fortsatt XBMC på min trofaste Asrock NetTop ION 330, og det fungerer fortsatt helt flott, men det er et par «men».

  • Vifta (liten som den er) begynner å høres ganske godt.
  • DVD-ROM-stasjonen har dødd (selv om jeg knapt har brukt den).
  • Når jeg slår på noen av de tøffere effektene i XBMC begynner det å lugge.
  • Oppskalering av SD-materiale gir av og til litt hakkende avspilling.
  • Den har ikke innebygget IR-mottaker.
  • Den støtter ikke TV-signaler.

Det er det siste punktet som egentlig har plaget meg mest. Nå ser jeg ikke mye på TV, men i mangel av TV-tuner på HTPC-en så må man likevel en sjelden gang *grøss* bytte til en annen input på TV-en. Og fordi jeg har en litt aldrende forsterker, også på forsterkeren (ja, jeg vet det finnes produkter som Logitech Harmony, men for det første synes jeg de suger, og for det andre er det bare en workaround).

I det siste har det så skjedd et par ting som har gitt meg idéer og drømmer om en bedre HTPC. Men før jeg kommer inn på det må jeg nesten ramse opp hva jeg ønsker meg i en HTPC:

  • Fullstendig lydløs.
  • Pent og ryddig grensesnitt.
  • Støtte for full HD.
  • Støtte for HDPVR på digital kabel-TV.
  • Effektiv fjernkontroll.

Noen av disse punktene har jeg altså allerede, XBMC har et uovertruffent system for mediehåndtering og har rik støtte for ulike skins og plugins. Jeg kan ikke leve uten. Så, til de tingene som har skjedd i det siste.

En ny versjon av XBMC, med kodenavn «Frodo», vil ha støtte for TV-signaler og PVR (opptak)! Dette har stått på manges ønskeliste i mange, mange år, og ut fra det jeg ser på bilder så er integrasjonen veldig god! Andre nye ting som kommer i den nye versjonen av XBMC er støtte for «HD-lyd» (placebo for audiofile) og forbedringer i UPnP-støtten, som heller ikke er å kimse av.

Den andre tingen som har skjedd er at jeg i forbindelse med et prosjekt på jobben har hatt behov for å bygge et fullstendig vifteløst system med tildels kraftig CPU, og i den anledning har fått øynene opp for de vifteløse kabinettene fra Streacom. Disse kabinettene er tildels dyre, men det synes jeg er vel verdt det; de er pene å se på og de tillater deg å bygge en fullstendig vifteløs PC. De kommer med heatpipes som leder varmen ut i kabinettet. Det kabinettet jeg har testet har også støtte for étt full-størrelse PCIe-kort, som kommer godt med når man har tenkt å ha et TV-kort.

Så var det dette med TV-kort. Jeg har i kveld gjort en del research, og har funnet ut at det faktisk er étt eneste TV-kort som har støtte for Common Interface og fungerer på Linux, med det kryptiske navnet TBS6618. Så i kveld har man gått til spontan-innkjøp av dette, og jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å fungere. Jeg kommer til å vente med å kjøpe resten av delene for min nye HTPC til etter at jeg har mottatt dette, for hvis det ikke fungerer så ser jeg ikke mye poeng i oppgraderingen.

Planen er i hvert fall å dokumentere fremgangen i mitt nye lille hobbyprosjekt her på bloggen.

Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Det har kommet nye typer sjokolade (Xocai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.

Produksjon av sjokolade

Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden til Nidar.

Xocai

En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xocai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.

En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2 000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.

Kakaobønnen

Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.

Xocai sier at de hopper over denne metoden for å ta vare på alle næringsstoffene. Samt at de bruker en patentert kaldpressemetode som er så hemmelig at ingenting kan fortelles om den. Ikke engang hvem som har patentet, eller hvem som lager den. Det finnes ingen informasjon om hvem det er som lager denne sjokoladen, patent nr. eller noe mer om selve fremstillingen av sjokoladen. Det eneste jeg har fått vite er at den produseres i Belgia, eller Canada? De er visst ikke helt sikre de som selger denne sjokoladen, for jeg har fått opplyst begge land som produksjonsland. Ikke alle er så hemmelighetsfulle se nettsidene til Nidar eller Kraft Foods for eksempler på hva produsentene av vanlig sjokolade forteller om sine metoder.

Varme

Selgerne av Xocai sier at kakaobønnen ikke blir varmebehandlet i deres sjokolade og at dette gjøres for å bevare mest mulig næringsstoffer. Men kakaobønnen er som sagt veldig bitter. For å gjøre den mer spiselig og for å fjerne eventuelle farlige mikroorganismer blir kakaobønnen varmebehandlet i prosessen frem til ferdig sjokolade. Når selgerne sier at de ikke gjør det er det to ting jeg stiller spørsmål ved:

  1. Hvordan fjernes farlige mikroorganismer i Xocai?
  2. Hvordan kan man lage sjokolade uten at massen blir varmet opp?

Ser man på sjokoladeprosessen ser man at det er mange steg fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Og noe av det siste er jo å forme selve sjokoladen, dette gjøres ved at sjokoladen er flytende og helles over i former. Og for å få den flytende må man varme sjokolademassen opp. Så om de utfører såkalt kaldpressing eller ikke spiller egentlig ingen rolle, for de som lager sjokolade må varme den opp før eller siden likevel.

Sukker

En annen påstått helsefremmende ingrediens i denne sjokoladen er sukker! – Men sukker er jo ikke spesielt sunt. Det hevdes at i denne sjokoladen er det brukt et mye sunnere sukker. På helsekakao.no står det opplyst at man bruker krystaller fra rå sukkerrør juice, naturlig stevia (denne påstanden er i ettertid fjernet fra nettsiden. Se utklipp til høyre hvordan nettsiden så ut opprinnelig) og krystallinsk fruktose.

Krystaller fra rå sukkerrør juice er helt vanlig rå sukker, sagt på en fancy måte. Ikke noe sunnere enn vanlig uraffinert sukker. Faktisk så er det helt vanlig sukker.

Naturlig stevia er en plante som inneholder 300 ganger mer søtstoff enn vanlig sukker. I følge Mattilsynet er det ikke lov til å bruke dette sukkeret i Norge, grunnet helsefare!!

Krystallinsk fruktose, det er det ingenting som heter, men fruktose i fast form kalles druesukker, og er heller ingen form for helsebringende sukker. I følge hjemmesiden til MXi i USA, har de ikke lov til å kalle sukkeret for noe annet enn sukker. Dette fordi det ikke er noe annet enn helt vanlig sukker. Ikke noe vidundermiddel der altså.

Antioksidanter

At antioksidanter er viktig er det ingen tvil om. Men det er ingen forskning som sier at du blir friskere jo mer antioksidanter du får i deg. (Se her hva Helsedirektoratet sier om antioksidanter). De forskjellige hjemmesidene som selger Xocai viser til en mengde forskning ang. antioksidanter. Eksempelvis fra forskning.no. Studiene man viser til er forskning på antioksidanter og sjokolade generelt, ikke denne ene typen sjokolade spesielt. Studiene konkluderer heller ikke med at det er sunnere å spise sjokolade enn for eksempel frukt og grønnsaker [1], [2].

Faktisk sies det i nevnte studier at det er riktig at det finnes sunne stoffer i kakaobønnen, men man blir feit av å spise sjokolade, så å markedsføre dette som slankesjokolade er skikkelig skivebom.

Det hevdes også at for å få like mye antioksidanter som det er i denne sjokoladen, må du spise enorme mengder med frukt eller grønnsaker. Ser man imidlertid på en Bocca sjokolade kan man lese at den inneholder 3 millimol pr 100 gram antioksidanter. Og overfører man det til en 6 grams sjokolade fra Xocai, inneholder den 0,18 millimol antioksidanter. Så kan man se på antioksidantlisten utarbeidet av professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Listen viser at denne ene sjokoladebiten inneholder like mye antioksidanter som 10 druer!

Selgerne av Xocai har også funnet ut hva dagsbehovet ditt er av antioksidanter, og det er tilfeldigvis det samme som innholdet i 3 sjokoladebiter fra Xocai. Jeg har ikke funnet noe annet sted som sier noe om hvor mye antioksidanter du trenger hver dag. Bortsett fra hos de som selger denne sjokoladen da, men de vil jo ikke si noe om hvordan de har funnet ut det. Til sammenligning så sier Olympiatoppen at det ikke finnes entydig forskning som viser at det gir en helsegevinst å ta ekstra antioksidanter.

Helseeffekter

Så langt er det påvist at denne sjokoladen ikke inneholder noe som er mer sunt enn det som finnes i andre sjokolader, kjøpt i hvilken som helst butikk. Xocai prøver ved hjelp av massiv markedsføring, flotte bilder, fancy forskning og udokumenterte påstander å påvirke mennesker til å tro at dette er et vidundermiddel. Noe det ikke er. Er du fremdeles ikke overbevist om at dette er sjokolade akkurat som alle andre, så har jeg sett på næringsinnholdet og ingrediensene i denne sjokoladen, og på ”vanlig” sjokolade. Innhold av energi, protein, karbohydrat, fett, fiber og fyllstoffer er tilnærmet likt for samtlige sjokolader jeg har funnet som har minst 70 % innhold av kakao. Den er til og med merket med advarsel til allergikere på akkurat samme måte som ”vanlige” sjokolader. Altså at den kan inneholde melk, spor av nøtter og hvete.

Fremdeles ikke noe vidundermiddel å spore. De har riktignok brukt både acaibær og blåbær for å øke (?) mengden av antioksidanter i sjokoladen. Som det tidligere er skrevet om på 10min.no så er det svært tvilsomt om dette gir noen helseeffekt. Innholdet av acaibær i pulverform uansett mindre enn 3 %, og innholdet av blåbær er mindre enn 1 %.

Markedsføring

Markedsføringen av denne sjokoladen går gjennom en pyramideformet organisasjon som kalles nettverksmarkedsføring. Kort fortalt går det ut på at en person verver venner og kjente inn i pyramiden, og han på toppen tjener grovt på det alle nedover i pyramiden legger igjen av penger på dyre abonnentsløsninger som er veien å gå for å få kjøpe denne påståtte helsesjokoladen. De som driver med dette har også fine og flotte hjemmesider, de holder kurs, foredrag og møter om produktet og hvordan du skal overbevise venner og kjente om at dette er det vidunderproduktet de hevder det er. De kan vise til masse artikler i forskningsforum, mange brukeruttalelser, og generelt bare positiv omtale av produktet. Men de kan ikke dokumentere en eneste påstand, i alle fall ikke slik loven krever. Som er gjennom vitenskaplige studier og tester.

Det er flere ting de ”glemmer” å nevne. For eksempel at denne sjokoladen ikke er lov å selge i Norge. I følge Mattilsynet er det ikke lov å selge produkter som inneholder stevia. Påstandene fremsatt i markedsføringen bryter også Legemiddellovens § 20 som sier: “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.

Markedsføringsloven brytes også. §13 sier; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”

Kostnader

Denne sjokoladen er utrolig dyr. I butikken koster en Premium sjokolade fra Freia ca 20 kr. Det er for en plate på 100 gram. Xocai koster ca kr 10,- for en plate på 6 gram. Det er en forskjell på 830 % !! ( 20kr /100=0,2 kr pr gram, 10kr/6=1,67 kr pr gram, 1,67/0,2=8,35). Ettersom en bit koster kr 10,- vil det koste deg kr 30,- pr dag eller kr 900,- pr måned. De som pusher denne sjokoladen mener altså at det er en god ide å bruke 900 kroner pr. måned på sjokolade. Hver eneste måned hele året.

Konklusjon

Min konklusjon er at dette ikke er noe annet enn en helt vanlig ordinær sjokolade. Dog produsert på en hemmelig mystisk måte, og inneholder forbudte og potensielt farlige stoffer. Den er grovt overpriset, har ingen positiv dokumentert effekt på helsen, er laget kun for å tjene penger på godtroende kunder og har absolutt overhodet ingen legende, slankende, forbedrende eller ytelsesøkende effekt. Markedsføringen bryter flere Norske lover, i tillegg til flere europeiske.

Dette er en utspekulert og slem måte å selge et produkt på. Ved å love helbredende virkninger kan mennesker med alvorlig sykdommer tro at å kjøpe, og spise, denne sjokoladen vil de bli friske. Og dermed kan noen kanskje slutte med livsviktige medisiner til fordel for denne sjokoladen. Vil noen virkelig ha et liv på samvittigheten for noen få kroners skyld?!

Men, er du glad i sjokolade. Og spiser det av den grunn sjokolade er laget for; nytelsens skyld. Ja da synes jeg du skal gå i butikken og kjøpe akkurat den sjokoladen du liker aller best. Ikke abonner på noe lureri en tante kommer og skal prakke på deg. Kjøp noe du vet hva er, som er nøye kontrollert, og som du kan spise når du vil. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst. Sjokolade gjør deg ikke friskere, raskere eller til ett bedre menneske, men fy så godt det er……


Det er også verdt å ta en titt på denne nettsiden. Her kan man lese om hvordan bakmennene bak MXI vert innvolvert i flere konkurser og rettssaker fra tidligere MLM selskap, flere av dem med svært lignende produkter som MXi.

Her kan man lese historien til en tidligere distributør: Why I quit Xocai. Kan du gjøre det bedre enn ham? Les også The great chocolate rip-off. På denne nettsiden kan man lese om hvordan selskapet selv forklarer for sine deltakere at det nærmest er et pyramidespill.

Forbrukerombudet advarer mot produktet og sier at opplegget ligner pyramidesalg. Jeg minner med det samme om at den dokumenterte sjansen for å tape penger i et MLM konsept er 99,95 % for dem som deltar.

Oppdatert 26.11.2010: Ang. innholdet av stevia så gjelder dette et produkt fra MXi som ikke markedsføres i Norge.

Oppdatert 26.06.2012: Stevia ser nå ut til å bli godkjent av Mattilsynet likevel og kan nok snart selges lovlig også i Norge

Etter at denne teksten ble skrevet har også antioksidanter og måleverdien ORAC blitt ytterligere svekket som indikator på en matvares helseeffekt. Les gjerne denne nye bloggposten. Når den nye EU-forordningen trer i kraft 14. desember 2012 vil det være ulovlig å markedsføre Xocai-sjokoladen med de påstander som brukes i dag.

Les også: 30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør

30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai-distributør

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Antioksidanter

  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. ”the amount that is actually absorbed into the body is low”- i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the free-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivo that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tube experiments, cannot currently be applied to human biology.”Wikipedia
  4. Selv om sjokoladen skulle være rik på antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og grønnsaker slik det hevdes på mange nettsider. F.eks så leder grafikken på sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til å tro at 20 gram xocai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.
  5. Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2).
  6. Det er ikke påvist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt på kroppen. Se for eksempel Cochrane Reviews rapport: No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases. Videre har flere studier vist at man ikke øker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter: ”Antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality”bmj.com
  7. Særlig flavonoider blir trukket frem som svært gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot: ”physiological evidence is not yet established (…), research(…) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.”
  8. European Food Safety Authority evaluerer på vegne av EU ulike påstander fremsatt i markedsføringen av ulike matvarer. I en rapport fra 2010 vedrørende påstander om antioksidanter heter det: ”The Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity/content and/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.”
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert ennå, så er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er nødvendig for å fastslå hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av høyt antioksidantinnhold. Slik markedsføringen av Xocai fremstår i dag tar man tilsynelatende alt for lett på at forskningsmiljøet langt i fra har konkludert når det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som ”bevis” for at produktet virker overfor kundene.

Produksjonsmåte / patent

  1. Det nevnes på mange nettsider at MXi har en egen patent på måten sjokoladen fremstilles. Bl.a på sjokolade4you.no står det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forrettingshemmelighet. Mangelen på denne informasjonen leder meg til å tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da være rimelig å anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi prøver å skjule dette.
  2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet på teknologien / prosessen som benyttes?
  3. Hva er patent nummeret?
  4. Produktet Ombar ligner mistenkelig på Xocai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?
  5. En av deltakerne i debatten på bloggen, Facit, påstår at patentet blir holdt av Côte d’Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig så skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kjøpt av en av de store produsentene. Det betyr da at påstandene på mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet er uriktig.

Pris / distribusjon / MLM

  1. Det finnes alternative kakao produkter som er vesentlig billigere. På nettsiden til okosjokolade.no kan man kjøpe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 øre pr. gram. Til sammenligning koster Xocai 1,67 kr pr. gram. Xocai sjokoladen er 448 % dyrere en produktet fra okosjokolade. Da får man 100 % ren vare uten at den er tynnet ut med acai bær og blåbær. På nettsiden til sanabona.no kan man få kjøpt 464 gram kaldpresset rå kakao til kr 189. Prisen her er 40 øre pr. gram. Altså er Xocai sjokoladen 410 % dyrere. Produktet til Sanabona og Økosjokolade er også økologisk for dem som er opptatt av det.
  2. Ombar sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er også tilsatt Acai og Blåbær. Den er også laget av kakao behandlet på lav temperatur (kaldpresset?)
  3. 100 gram med eple har en ORAC verdi på 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xocai Power Squares har en ORAC verdi på 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xocai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes på flere nettsider?
  4. Produktet distribueres gjennom MLM salg. I følge festtalene så skal MLM distribusjon føre til et billigere produkt fordi du får levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoxai sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir så sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de Norske kunden. I tillegg skal 7 ledd i din upline ha prosenter av salget. Totalt 50 % av prisen på varen blir fordelt på aktører som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gjøre produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordinær butikk distribusjon.
  5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til å tjene store penger. – For i det hele tatt å gå i null (altså at man får dekket sitt eget tvungne sjokoladekjøp. Kostnader til f.eks markedsføring, nettsider og egen timelønn er ikke medtatt) må man verve 20 personer som kan stå under deg i pyramiden. For å oppnå en brutto (!) mnd. lønn på 20 000 kr. trenger man å selge 364 esker med sjokolade i mnd. til pyramiden under deg, i følge sjokoladenmin.no
  6. Sjansen for å gå med underskudd ved deltakelse i et MLM konsept er 99,95 %. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?
  7. For å tjene penger på å selge Xocai må man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er på toppen av pyramiden som tjener penger på dette konseptet. MXi har eksistert i 5 år. Hvor i pyramiden er du om du går inn nå?
  8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no) Om man starter i dag med å selge sjokolade så har man altså 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. Høres det ut som en god forretningsidé?
  9. Nettsiden businessopportunitywatch.com gir MXi konseptet en rating på 2 av 10.

Påstander om helseeffekt

 

  1. sjokosjokk.no kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sult følelsen, tillater mer intens trening, diabetiker vennlig, gir vekt kontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet) og bedre tannhelse. På mereliv.no leser vi bl.a. at hjelper blodårene, reduserer høyt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer fordøyelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.
  2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorrådgiver følgende: ”Det er i henhold til legemiddelloven § 20 ikke tillatt å markedsføre et produkt som ikke er legemiddel med påstander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder påstander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer høyt blodtrykk. Dette er eksempler på medisinske påstander og utsagn (A-påstander) som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.”
  3. Hvordan kan det være et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at ”sjokolade er mer effektivt enn populære sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.” (sjokosjokk.no)
  4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en påstand om helseeffekt i seg selv?
  5. På en rekke nettsider (bl.a. på sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter pr. dag. – Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.
  6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Hvor er Xocai sin godkjenning? Hvorfor markedsføres sjokoladen med påstått helseeffekt uten godkjenning?

Dokumentasjon.

På nettsidene til norske distributører kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne ”dokumentasjonen” er bl.a:

  1. Det vises til generell forskning på sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning på helseeffekten av Xocai, og hvor mye bedre en evt. måtte være annen sjokolade.
  2. På forespørsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye ”dokumentasjon”. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsføringsmateriell eller fra Steve Warren som på ingen måte kan sies å være en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.
  3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsføring. Slik markedsføring er bevist svært effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til å tro at produktet har påvist helseeffekt. Om man skulle tro på alle brukerhistorier som fantes så ville alle religioner være sanne, vi ville vert omgitt av UFO’er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For å kunne dokumentere årsak – virkning må vitenskaplige studier gjøres der alle variabler tas høyde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter / konsepter der det ikke finnes vitenskaplige bevis.

Les også: Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

Smurf syndrome

How to fix blue tint in Flash videos on Linux without disabling hardware acceleration

So, I’ve been having this problem for a while now, where Youtube videos and some other videos will mess up the color channels for a video, and you get a blue tint on all videos, also known as the smurf effect. An example can be seen below:

Most of the solutions posted online for this problem involves disabling hardware acceleration, which is wildly undesirable, since, you know, this makes videos slow and sluggish, especially in fullscreen. Removing the faulty library, libvdpau, is also undesirable, since it is used in other video players than Flash.

But there is one solution, posted here, that lets you keep your hardware acceleration enabled, and fixes the smurfy colors. I keep forgetting the solution, though, hence this blog post. Hopefully, some other poor bugger (you?) is able to find it as well. Here’s the solution for Fedora 17 64-bit:

cd /usr/lib64/flash-plugin/
sudo perl -pi.bak -e 's/libvdpau/lixvdpau/g' libflashplayer.so

The directory where libflashplayer.so is stored may vary, you can find out where it is by doing something like this:

cd /usr
find . -name libflashplayer.so

What the command does is to change the string «libvdpau» to «lixvdpau» in libflashplayer.so, making it impossible to load that library. The performance will take a little hit, but not as much as disabling acceleration altogether.

Note: after each flash-update, you need to apply this fix again, as the file gets overwritten by the update. Hopefully libvdpau (or preferably flash itself, but don’t count on it) will get patched with a workaround for this annoying bug soon.