Einars blog

I kveld kom jeg over en nettperle av de sjeldne, som jeg føler for å dele med alle og enhver. NRK har i sin dype visdom bestemt seg for å gjøre alle kåseriene og fortellingene til Richard Herrmann tilgjengelig på nett. Dette gjør de etter alt å dømme gradvig og pø om pø, men de har allerede rukket å legge ut et tjuetalls programmer hver på nær 25 minutter. Richard Herrmann var NRK og Reuters korrespondent i London i en årrekke, og mange som lyttet på radio fra 60-tallet og utover husker nok hans populære innslag om alt fra britisk historie til kåserier om fotball. Samtidig har han også utgitt en rekke bøker, hvor han blant annet tar for seg store historiske personligheter som Winston Churchill og Maria Stuart, beryktede engelske mordere og mordsaker, og en fantastisk sjarmerende liten roman om livet i en liten engelsk forstadsgate, Paradise Road. Wikipedia har en liten side med biografi og bibliografi.

Nok om det, jeg lar heller mannen tale for seg selv: http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.5486618

Dette er noe jeg har ment å gjøre i lengre tid, og i kveld tok jeg steget. Det har sikkert vært kvelder med mer aktivitet, men per 10. mai 2008, klokken 22.00 var fordelingen av IRC-klienter på kanalen #kopweb på EFNet som følger:

Studien tar ikke høyde for eventuell bruk av modulen irssi_proxy, så det kan være andre klienter som gjemmer seg bak irssi, i mitt tilfelle bruker jeg av og til XChat som frontend til irssi. Den éne ukjente ble egentlig rapportert som følger: "mirken 0.1.4-svn - running on C64", noe jeg festet liten lit til. Sannsynligvis var også dette en irssi-klient. Man ser med andre ord at det er nesten dobbelt så mange irssi-brukere som mIRC-brukere på #kopweb (ok, hvis man teller med scriptede versjoner av mIRC så blir det 19 vs. 13). Imponerende.

Jeg tok en liten gåtur i dag, og tok med meg kameraet mitt sånn i tilfelle jeg skulle komme over noe interessant å ta bilde av. Og jeg hadde ikke gått mer enn 20 minutter før jeg fikk øye på denne vesle fyren. Han stod stille veldig lenge før han bestemte seg for at jeg antageligvis hadde lyst til å spise ham, så han stakk av. Men jeg fikk da tatt noen bilder likevel.

Men jeg tror jeg trenger telelinse snart ..

Her er et par andre bilder:

Rådyr 1
Rådyr 2

Pulten min på jobb:

Nå på tampen av året er det vel på tide å samle trådene litt og gjøre seg klar for det nye. Akkurat nå sitter jeg i stua hjemme på Åsta hvor vi nettopp har spist vår tradisjonelle nyttårsmiddag med kalkun. I år har vi også besøk av min halvsøster Margrethe, for første gang feirer hun nyttårsaften med oss. Om få timer skal vi ut og ta imot det nye året med et kraftig effektbatteri som jeg og Eivind har spleiset på.

Så hva har pågått det siste året som jeg ikke har somlet meg til å skrive ned i dette mitt lille hjørne på verdensveven? Vel, først og fremst har jeg ikke sagt noe om hvordan det gikk med hovedprosjektet som jeg hadde med Lars og Bjørn i vårsemesteret 2007. Selv følte vi at vi hadde gjort en utmerket jobb, vi hadde levert et fullt fungerende og gjennomført produkt i henhold til spesifikasjonene og vår oppdragsgivers ønsker. Websiden som vi laget som en del av prosjektet kan skues på www.froztfilm.no, og er i aktiv bruk. Vi laget også en komplett grafisk profil som er i bruk blant annet på firmabilen til Frozt Film. Men vår sensor var ikke enig i noen valg vi hadde tatt og noen kompromisser vi måtte ta underveis, og følte prosjektet ikke fortjente bedre enn en D. Hun om det, alle vi har snakket med utenom stiller seg like uforstående til karakteren som oss. Selvsagt klaget vi på dette, og selvsagt førte ikke klagen frem, så nå føler vi oss ferdig med saken. Vi har alle fått oss gode jobber vi, og med tanke på at alle tre tok 55 studiepoeng det semesteret skal vi ikke klage.

Dette fører meg til det neste jeg ikke har nevnt, nemlig at jeg har fått fast jobb som IT-konsulent på IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik. Der skal jeg blant annet ha ansvar for 1.-linje, altså sørge for at alle som henvender seg til IT-tjenesten for å få hjelp får topp hjelp og svar. I tillegg får jeg mange andre spennende og varierte arbeidsoppgaver, og dette er rett og slett en jobb jeg ser frem til. Jeg begynner en uke inn i 2008, den 7. januar. Det siste året er det uansett mange som har trodd at jeg var i den faste staben på IT-tjenesten, så det er kanskje på høy tid at det blir formelt. Jeg har likevel til hensikt å fullføre mitt studie til master i medieteknikk, men dette får nå ta den tiden det trenger. Jeg har i hvert fall en stor fordel i å jobbe ved institusjonen jeg studerer ved.

For å feire den nye jobben kjøpte jeg meg for et par uker siden et Canon EOS 400D digitalt speilreflekskamera, som jeg gleder meg til å leke med i tiden fremover. Jeg har allerede tatt mange bilder med det, men har ikke testet det skikkelig, med fotosafari eller lignende. Bilder vil dukke opp etterhvert, men juletreet i forrige post er i hvert fall tatt med dette kameraet.

Så var det tidligere i kveld da, da jeg så Trond Viggo hadde kjøpt seg en såkalt «Networked Media Tank» kalt «Popcorn Hour». Denne så så fristende ut at jeg bare måtte kaste meg på bølgen. Den kan spille de aller fleste medieformater i full HD, og passer perfekt i stua. Det spørs om vi ikke kommer til å pensjonere både XBoxen og HTPC-en utpå nyåret. Og selv etter alle disse kjøpene er det noen andre ting jeg ønsker meg .. en Eee PC hadde for eksempel gjort seg.

Nå går det et program på NRK2 som jeg hadde tenkt å få med meg (Jakten på Nordvestpassasjen), så jeg runder av. Godt nyttår alle sammen!

God jul og godt nytt år.

Jeg ber landsmedlemmene av ISO om å stemme «NEI» i avstemningen over ISO DIS 29500 (Office OpenXML eller OOXML-formatet) av følgende grunner:

1. Standarden ISO26300, kalt Open Document Format (ODF), finnes allerede. To standarder koster mer og gir mer usikkerhet og forvirring for både industrien, regjeringen og innbyggerne.
2. Det finnes ingen beviselig implementasjon av OOXML-spesifikasjonen: Microsoft Office 2007 bruker en spesiell versjon av OOXML, og er ikke et filformat som stemmer overens med OOXML-spesifikasjonene.
3. Det mangler informasjon i dokumentasjonen, for eksempel: Hvordan utfører man autoSpaceLikeWord95 (automatisk mellomrom som i Word 95) eller useWord97LineBreakRules (bruk reglene for linjeskift fra Word 1997).
4. Mer enn 10% av eksemplene som nevnes i standardforslaget er ikke i gyldig XML.
5. Det finnes ingen garanti for at noen kan lage programmer som, helt eller delvis, implementerer OOXML-standarden uten å risikere patentbrudd eller krav om lisensavgifter fra Microsoft.
6. Dette standardforslaget er i konflikt med andre ISO-standarder, for eksempel ISO 8601 (visning av dato og klokkeslett), ISO 639 (koder for å gjengi navn og språk) eller ISO/IEC 10118-3 (kryptografiske hasher)
7. Det er en feil i filformatet til regnearket som gjør det umulig å legge inn datoer før 1900. Slike feil påvirker både selve OOXML-spesifikasjonen og ulike programversjoner, som Microsoft Excel 2000, XP, 2003 or 2007.
8. Dette standardforslaget er ikke utviklet ved å samle erfaring og ekspertise fra alle interessenter (som for eksempel produsenter, selgere, kjøpere, brukere og reguleringsmyndigheter), men er laget av Microsoft alene.

Skriv under på oppropet mot ISO-«standardiseringen» av OOXML på denne adressen: http://www.noooxml.org/petition-nb

Også takk til Jon for det opprinnelige innlegget. Teksten er hentet fra oppropet, men alle skrivefeilene og oversettelsestabbene er rettet. n00bs!

I kveld var det installfest i HiGLUG, og i tillegg til å oppgradere til nyeste Ubuntu på laptopen min så installerte jeg masse fiffige ting på iPoden min. Bildet taler vel for seg selv.

I dag har jeg vært flink og vasket kjøkkenet og også bakt et par brød så jeg har til uka. Nå skal jeg spise ferskt, varmt brød med svartpølse. Jammi!

Etter nesten et halvt år uten å ha skrevet noe her måtte det sterke saker til for å lokke meg tilbake til tafstaturet. Men her jeg altså tilbake, og grunnen er at jeg har gått til anskaffelse av en iPod touch. Det er kort sagt en iPhone uten phone, og det er det morsomste leketøyet jeg har hatt på lenge. Dette blogginnlegget er altså skrevet på denne. Nå som jeg kan blogge fra hvor som helst (så sant det er trådløst nett der) så kommer jeg kanskje til å blogge litt mer i nærmeste fremtid. Kortversjonen er i hvert fall at jeg nå er masterstudent på HiG, nærmere bestemt master i medieteknikk. Ellers har jeg det travelt som vanlig,noe som er en av grunnene til at jeg ikke har fått skrevet noe her i det siste.

Jeg kom nettopp hjem igjen til Åsta, for første gang på 50 dager (sist gang jeg var hjemme var i påsken). Da jeg kom hjem var selvfølgelig det første jeg gjorde å stjele CDMA-modemet til pappa, som gir tilgang til ICE-bredbåndet hans. Da kom jeg imidlertid på at jeg har installert Linux på nytt siden sist, så innstillingene for å koble på bredbåndet har blitt borte. Etter en kjapp tur innom Windows fant jeg heldigvis informasjonen jeg trengte, og for at jeg selv skal slippe dette i fremtiden, og for at det kanskje skal bli lettere for noen andre der ute, så lager jeg herved en kort og enkel HOWTO for hvordan man enklest mulig kobler seg opp mot ICE mobilt bredbånd fra Linux og GNOME. Dette fungerer i hvert fall med den nyeste utgaven av Ubuntu Linux:

=> Les mer!

Som jeg før har nevnt, så bruker jeg en litt spesiell måte å koble meg opp til MSN/Windows Live Messenger. En av mulighetene dette gir meg er å være pålogget MSN fra flere steder samtidig, noe som er kjekt siden jeg logger mye på og av mens jeg er på skolen. Det hadde ikke slått meg at denne metoden hadde en svakhet, men nå i dag ble realiteten demonstrert for meg.

På et eller annet tidspunkt har jeg lagt inn klienten for dette systemet på min brors PC, og lagret passord og alt. Dette regnet jeg som trygt, da Eivind ikke bruker den klienten. Men i dag tidlig har han på mystisk vis uforvarende klart å starte denne klienten og logget seg på samtidig som meg. Hilarity ensues ..

Følgende samtaler oppsto, hvor premisset altså er at jeg og Eivind begge er logget på min MSN-konto samtidig uten at vi vet det, og uten at vi kan se hverandres meldinger. Tredjepersoner (her: Martin og Linda) ser det både jeg og Eivind skriver, men har ingen mulighet til å se forskjell. Man får da altså to samtaler samtidig, hvor ingen skjønner noenting. For å hjelpe leseligheten har jeg skrevet Eivind foran de linjene som han skrev, men for tredjepart så det altså ut som om alt kom fra meg.

Først samtalen med Martin, fra hans perspektiv:

=> Les mer!

For å feire at vi snart er ferdig med hovedprosjektet, her er logoen i ASCII-art:

+---------+---------+
|   //    |    \\.· |
|  ||     |  .·´||  |
+---------+---------+
|  ||     |     ||  |
|   \\    |    //   |
+---------+---------+
 F r o z t   F i l m 

Jeg var en av de som hoppet på OneCalls tilbud om 88 gratis ringeminutter og 78 gratis SMS i måneden for en måneds tid siden. Dette var et mye bedre tilbud enn mitt daværende Netcom YoungTalk-abonnement. Forbruket mitt ligger på godt under disse tallene, så jeg regner med at jeg ikke vil måtte betale noe annet enn GPRS-datatrafikk med OneCall. Nok reklame, nå til saken:

Mobilen min er operatørlåst til Netcom. Dette var et faktum jeg hadde helt glemt i iveren over gratis ringeminutter. Så når tiden kom for å sette nytt SIM-kort i mobilen fikk jeg beskjed om at jeg hadde feil SIM-kort. Så begynte runddansen med å få opplåsningskoden fra Netcom. De har et webskjema for slikt, men dette gjelder kun for folk som er utenfor låseperioden på 12 måneder (neida, telefonen låser seg ikke opp av seg selv).

På Netcoms kundesider fant jeg ut at jeg måtte sende en skriftlig henvendelse for å få tilsendt kode. Eneste måten jeg fant å sende en skriftlig henvendelse, utenom snailmail, var webskjemaet deres. De har ingen e-postadresse som folk kan sende til, og altså er det ikke mulig å fikse sånt over telefonen. Det er likegreit, tenkte jeg, det går vel raskt nok via webskjema. Skjemaet har felter for e-postadressen min (så de kan sende svar til meg) og hvilken mobiltelefontype jeg har. I tillegg sendte jeg med IMEI-nummeret mitt, som jeg vet de trenger for å finne rett opplåsningskode. Dette gjorde jeg på torsdag.

Nå skulle det dessverre vise seg at e-posten min var nede akkurat da, noe jeg ikke oppdaget før på mandag. Dette er IKKE Netcoms feil, de sendte svar til meg på fredag, som jeg altså ikke fikk lest før på mandag. Problemet er at de ikke sendte meg opplåsningskoden, men de ville heller vite hva slags mobil jeg har. Denne informasjonen hadde jeg ikke skrevet i selve e-posten, siden jeg hadde oppgitt denne detaljen i et eget felt i skjemaet. Hva er vitsen med feltet hvis de ikke leser det?

I tillegg var retur-adressen til e-posten «no-reply@» etc. For å svare på e-posten måtte jeg altså tilbake til webskjemaet. Her fylte jeg inn mobilmerket mitt både i det designerte feltet og i selve e-posten, og jeg refererte til saksnummeret jeg var blitt tildelt forrige gang.

I dag tidlig fikk jeg svar igjen:

Hei
for at vi skal kunne finne operatørlåsekoden for deg må vi ha følgende info:
1. Type telefon og modell (SE-K750i)
2. Serienr/IMEI
3. E-post adresse du ønsker koden og fremgangsmåte tilsendt på.

E-posten refererte samme saksnummer som jeg hadde blitt tildelt forrige gang. Jeg har med andre ord allerede sendt all den informasjonen som de ber om her opptil flere ganger. Jeg sendte en siste e-post hvor jeg oppga alle tingene en siste gang, og jeg må dessverre melde at jeg var veldig frekk i tonen. Jeg vet at kundeservice ofte får mye unødvendig pepper, jeg har selv jobbet på Telenor Internetts support, men her mistet jeg rett og slett besinnelsen. Noe er alvorlig galt der borte, hvis jeg må sende samme informasjonen tre ganger for å nå gjennom med en så enkel sak. Jeg har forøvrig enda ikke fått opplåsningskoden min, enda de har hatt praktisk talt hele dagen på seg. Hvis jeg ikke får den i morgen vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

OPPDATERING:
Når jeg våknet nå var endelig låsekoden min tilgjengelig, og jeg kan endelig ta i bruk telefonen min som har alle kontaktene, så jeg slipper å drasse på to mobiltelefoner.

86 0B 81 67 7B B8 3F D5 52 FA 52 61 E3 CE 16 E0

Dette er mitt nummer. LIGG UNNA!

Her kan du få ditt eget nummer.

Takk til Sverre for denne geniale linken. :)

Så dette er det neste store .. «Meez». Join the fun!

Jeg har fortsatt å sysle med visittkortoppdraget fra HiG siden sist, og nå har jeg også vært i kontakt med Mariendal Offsettrykkeri, som visstnok skal trykke rakkerne. I den forbindelse har omsider rette fonter falt på plass, og kortene har fått en noe oppdatert oppbygning. Det endelige resultatet kan skues under.

Nå er alle bestanddelene i hjemmekinoanlegget i WG10A på plass. Ok, så har vi lånt en kabel fra Bjørn mens vi venter på vår egen, men det har lite å si. Her skal vi kose oss med mye film fremover :)

Bjørn hadde problemer med å bestille ting fra Play.com, hver gang han hadde lagt ting i handlekurven og trykket på Checkout, så fikk han beskjed om at han ikke hadde noen varer i handlekurven. Eller snarere: «You have no outstanding orders». Jeg prøvde med min maskin, med samme resultat. Så trykket jeg litt rundt, og fikk det plutselig til å virke. Her er min Play.com-hack!

• Trykk på Helpdesk-knappen.
• Trykk på More help (mulig dette er overflødig).
• Trykk på Continue shopping (mulig det er denne knappen som er magisk, og egentlig spiller det ingen rolle hva du gjør før dette punktet.

Nå vil handlekurven være tom igjen, men neste gang man trykker på Checkout så fungerer ting som det skal. Hurra for meg og mine 1337-skillz.

La oss ikke snakke om prisen ..

Skal, skal ikke? :|

Mange har spurt meg om hvilken MSN-klient jeg bruker, siden jeg kan være pålogget MSN flere steder samtidig, og kan se folks personlige meldinger til tross for at jeg bruker Linux. Jeg begynner nå med en liten rant om hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort, så hvis du er mer interessert i fremgangsmåten og slikt, så kan du hoppe over de neste paragrafene og gå rett til der det står «[Mer]».

Øyeblikksmeldinger, direktemeldinger, IM, MSN, hva man enn kaller det så klarer man seg ikke uten. Og i Norge er «IM» synonymt med «MSN», eller «Windows Live Messenger» som det heter nå. Personlig er det mange aspekter ved MSN som jeg ikke liker, det inkluderer alt fra selve Windows-klienten til winks, nudges og de utallige smileyene. I tillegg bruker jeg Linux, og den eneste noenlunde brukbare klienten for MSN på denne plattformen er som alle vet Gaim. Her kommer nok et «men», for Gaim er full av bugs som jeg ikke vil gå nærmere inn på her, og utviklingen går sakte. Bare se på Mac-folkets Adium, som er bygget på Gaim, men har kommet lysår lenger både i brukervennlighet og funksjonalitet. Hadde Adium fungert i Linux hadde jeg brukt det.

Så kom Google på banen med sin Google Talk, som er basert på XMPP-protokollen, bedre kjent som Jabber. Her har man alt man trenger, og klientene og protokollen er fri for alt våset som ødelegger MSN med venner. Min ønskedrøm var om alle gikk over til dette, spesielt siden protokollen er så godt støttet over alle plattformer. Dette forblir selvsagt en drøm, om ikke annet fordi MSN fungerer for folk flest, og folk bruker det fordi alle andre bruker det. Men hvorfor må JEG bruke det?

Her kommer Jabber til unnsetning med sin støtte for transporter. Hvis serveren er satt opp riktig, med passende tilleggsprogramvare, kan du legge til kontoinformasjonen din fra andre IM-tjenester. Da tar serveren seg av kommunikasjonen med for eksempel MSN-kontaktene dine, mens for klienten din ser de ut som Jabber-kontakter. Dette har mange fordeler: man får flere valgmuligheter i forhold til hvilken klient man vil bruke, og man får sømløs sammensmelting av de ulike protokollene sine på en måte som Gaim og Adium ikke kan måle seg med. Man ser ikke snurten av winks, nudges og smileys, mens de funksjonene som faktisk er nyttige, for eksempel «personlig melding»-feltet, blir overført. Så, omsider til saken:

=> Les mer!

Høgskolen i Gjøvik gikk over fra institutter til avdelinger ved nyttår, og i den forbindelse må det trykkes opp nye visittkort for alle ansatte. Tidligere har dette blitt gjort ved at alle ansatte sender inn relevant informasjon om seg selv, så har en ekstern konsulent satt opp visittkortene og fått dem trykket opp, en prosess som både har vært langsom og kostbar. Så IT-sjef Stian lurte på om jeg hadde mulighet til å fikse en løsning som kan automatiseres via webgrensesnitt. Jeg har syslet med det på og av den siste uken, og her er det foreløpige resultatet, frembrakt ved følgende verktøy: XSL-FO, Inkscape, FOP, fontforge og selvsagt nano.

Også takk til Kristian for hjelp med fonter. Det eneste som nå gjenstår er selve automatiseringen. XSL-FO-dokumentet som ligger til grunn er endelig ferdig.

Redigert:
Etter litt innspill fra Eivind Arnstein så har jeg laget denne endelige versjonen.